Faraos munnskjenk

Fangen som ble gjeninnsatt

Patriarkenetjener

Faraos munnskjenk var en høytstående embetsmann ved det egyptiske hoffet som ble kastet i fengsel sammen med bakeren. Josef tydet hans drøm om vindrueklaser, og etter tre dager ble munnskjenken gjeninnsatt i sin stilling, slik Josef hadde forutsagt. Han glemte Josef i to år, men husket ham da farao trengte en drømmetyder.

Nøkkelhendelser

Kastet i fengsel

Munnskjenken falt i unåde hos farao og ble satt i varetekt i huset til livvaktens øverste, der Josef også var.

1En tid senere hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen av Egypt syndet mot sin herre, kongen av Egypt.
וַיְהִ֗י אַחַר֙ הַדְּבָרִ֣ים הָאֵ֔לֶּה חָ֥‪[t]‬טְא֛וּ מַשְׁקֵ֥ה מֶֽלֶךְ־מִצְרַ֖יִם וְהָאֹפֶ֑ה לַאֲדֹנֵיהֶ֖ם לְמֶ֥לֶךְ מִצְרָֽיִם׃ ‬
2Farao ble harm på sine to hoffmenn, på den øverste munnskjenken og på den øverste bakeren.
וַיִּקְצֹ֣ף פַּרְעֹ֔ה עַ֖ל שְׁנֵ֣י סָרִיסָ֑יו עַ֚ל שַׂ֣ר הַמַּשְׁקִ֔ים וְעַ֖ל שַׂ֥ר הָאוֹפִֽים׃ ‬
3Han satte dem i varetekt i huset til lederen for livvakten, i fengselet, på det stedet hvor Josef satt fanget.
וַיִּתֵּ֨ן אֹתָ֜ם בְּמִשְׁמַ֗ר בֵּ֛ית שַׂ֥ר הַטַבָּחִ֖ים אֶל־בֵּ֣ית הַסֹּ֑הַר מְק֕וֹם אֲשֶׁ֥ר יוֹסֵ֖ף אָס֥וּר שָֽׁם׃ ‬

Drømmen om vinstokken

Munnskjenken drømte om en vinstokk med tre grener som bar modne druer, og han presset druene i faraos beger og ga det til farao.

9Den øverste munnskjenken fortalte sin drøm til Josef og sa: «I drømmen min så jeg et vintre foran meg.
וַיְסַפֵּ֧ר שַֽׂר־הַמַּשְׁקִ֛ים אֶת־חֲלֹמ֖וֹ לְיוֹסֵ֑ף וַיֹּ֣אמֶר ל֔וֹ בַּחֲלוֹמִ֕י וְהִנֵּה־גֶ֖פֶן לְפָנָֽי׃ ‬
10På vintreet var det tre greiner. Så snart det skjøt knopper, kom blomstene frem, og klasene modnet til druer.
וּבַגֶּ֖פֶן שְׁלֹשָׁ֣ה שָׂרִיגִ֑ם וְהִ֤יא כְפֹרַ֙חַת֙ עָלְתָ֣ה נִצָּ֔הּ הִבְשִׁ֥ילוּ אַשְׁכְּלֹתֶ֖יהָ עֲנָבִֽים׃ ‬
11Jeg holdt faraos beger i hånden. Jeg tok druene og presset dem i faraos beger, og rakte begeret til farao.»
וְכ֥וֹס פַּרְעֹ֖ה בְּיָדִ֑י וָאֶקַּ֣ח אֶת־הָֽעֲנָבִ֗ים וָֽאֶשְׂחַ֤ט אֹתָם֙ אֶל־כּ֣וֹס פַּרְעֹ֔ה וָאֶתֵּ֥ן אֶת־הַכּ֖וֹס עַל־כַּ֥ף פַּרְעֹֽה׃ ‬

Josef tyder drømmen

Josef forklarte at de tre grenene betydde tre dager, og at munnskjenken ville bli gjeninnsatt i sin stilling.

12Josef sa til ham: «Dette er tydningen: De tre greinene er tre dager.
וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ יוֹסֵ֔ף זֶ֖ה פִּתְרֹנ֑וֹ שְׁלֹ֙שֶׁת֙ הַשָּׂ֣רִגִ֔ים שְׁלֹ֥שֶׁת יָמִ֖ים הֵֽם׃ ‬
13Om tre dager skal farao løfte ditt hode og sette deg inn i stillingen din igjen. Du skal rekke farao begeret slik du pleide før, da du var hans munnskjenk.
בְּע֣וֹד ׀ שְׁלֹ֣שֶׁת יָמִ֗ים יִשָּׂ֤א פַרְעֹה֙ אֶת־רֹאשֶׁ֔ךָ וַהֲשִֽׁיבְךָ֖ עַל־כַּנֶּ֑ךָ וְנָתַתָּ֤ כוֹס־פַּרְעֹה֙ בְּיָד֔וֹ כַּמִּשְׁפָּט֙ הָֽרִאשׁ֔וֹן אֲשֶׁ֥ר הָיִ֖יתָ מַשְׁקֵֽהוּ׃ ‬

Gjeninnsatt i embetet

På faraos fødselsdag ble munnskjenken gjeninnsatt i sin stilling, akkurat som Josef hadde forutsagt.

20Den tredje dagen, faraos fødselsdag, holdt han gjestebud for alle sine tjenere. Da løftet han den øverste munnskjenkens hode og den øverste bakerens hode midt iblant sine tjenere.
וַיְהִ֣י ׀ בַּיּ֣וֹם הַשְּׁלִישִׁ֗י י֚וֹם הֻלֶּ֣דֶת אֶת־פַּרְעֹ֔ה וַיַּ֥עַשׂ מִשְׁתֶּ֖ה לְכָל־עֲבָדָ֑יו וַיִּשָּׂ֞א אֶת־רֹ֣אשׁ ׀ שַׂ֣ר הַמַּשְׁקִ֗ים וְאֶת־רֹ֛אשׁ שַׂ֥ר הָאֹפִ֖ים בְּת֥וֹךְ עֲבָדָֽיו׃ ‬
21Han innsatte den øverste munnskjenken i stillingen igjen, så han rakte begeret til farao.
וַיָּ֛שֶׁב אֶת־שַׂ֥ר הַמַּשְׁקִ֖ים עַל־מַשְׁקֵ֑הוּ וַיִּתֵּ֥ן הַכּ֖וֹס עַל־כַּ֥ף פַּרְעֹֽה׃ ‬

Glemte Josef

Til tross for at Josef ba ham huske på ham overfor farao, glemte munnskjenken Josef i to hele år.

23Men den øverste munnskjenken husket ikke på Josef. Han glemte ham.
וְלֹֽא־זָכַ֧ר שַֽׂר־הַמַּשְׁקִ֛ים אֶת־יוֹסֵ֖ף וַיִּשְׁכָּחֵֽהוּ׃ פ ‬

Husker Josef for farao

Da farao trengte en drømmetyder, husket munnskjenken endelig Josef og fortalte farao om ham.

9Da talte overmunnskjenken til farao og sa: «I dag må jeg minne om mine synder.
וַיְדַבֵּר֙ שַׂ֣ר הַמַּשְׁקִ֔ים אֶת־פַּרְעֹ֖ה לֵאמֹ֑ר אֶת־חֲטָאַ֕י אֲנִ֖י מַזְכִּ֥יר הַיּֽוֹם׃ ‬
10Farao var vred på sine tjenere og satte meg i forvaring i huset til lederen for livvakten, både meg og overbakeren.
פַּרְעֹ֖ה קָצַ֣ף עַל־עֲבָדָ֑יו וַיִּתֵּ֨ן אֹתִ֜י בְּמִשְׁמַ֗ר בֵּ֚ית שַׂ֣ר הַטַּבָּחִ֔ים אֹתִ֕י וְאֵ֖ת שַׂ֥ר הָאֹפִֽים׃ ‬
11En natt hadde vi begge en drøm, jeg og han, og hver drøm hadde sin egen betydning.
וַנַּֽחַלְמָ֥ה חֲל֛וֹם בְּלַ֥יְלָה אֶחָ֖ד אֲנִ֣י וָה֑וּא אִ֛ישׁ כְּפִתְר֥וֹן חֲלֹמ֖וֹ חָלָֽמְנוּ׃ ‬
12Der hos oss var det en ung hebreer, en tjener hos lederen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene, og han tydet dem for oss. Han ga hver sin tydning.
וְשָׁ֨ם אִתָּ֜נוּ נַ֣עַר עִבְרִ֗י עֶ֚בֶד לְשַׂ֣ר הַטַּבָּחִ֔ים וַנְּ֨סַפֶּר־ל֔וֹ וַיִּפְתָּר־לָ֖נוּ אֶת־חֲלֹמֹתֵ֑ינוּ אִ֥ישׁ כַּחֲלֹמ֖וֹ פָּתָֽר׃ ‬
13Og det gikk slik han tydet det for oss: Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, og den andre ble hengt.»
וַיְהִ֛י כַּאֲשֶׁ֥ר פָּֽתַר־לָ֖נוּ כֵּ֣ן הָיָ֑ה אֹתִ֛י הֵשִׁ֥יב עַל־כַּנִּ֖י וְאֹת֥וֹ תָלָֽה׃ ‬