Jeftas datter var det eneste barnet til dommeren Jefta. Hun ble ofret som følge av farens uoverveide løfte til Gud etter seieren over ammonittene. Hennes historie er et tragisk eksempel på konsekvensene av ukloke løfter og hennes egen aksept av farens ed.
Før slaget mot ammonittene avla Jefta et løfte om å ofre det første som møtte ham fra hans hus dersom han vant. Dette løftet skulle få tragiske konsekvenser.
31da skal det som kommer ut av døren i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.»
35Da han så henne, flerret han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har knust meg fullstendig. Du er blitt min ulykke! For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»
Med bemerkelsesverdig mot aksepterte hun farens løfte og ba kun om to måneder for å vandre i fjellene og sørge over sin jomfrudom sammen med sine venninner.
36Hun sa til ham: «Far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har lovet, etter at Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
37Så sa hun til sin far: «La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå opp i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og mine venninner.»
39Da de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet. Hun hadde aldri vært sammen med noen mann. Og det ble en skikk i Israel: