Joas (Akasjas sønn)
Barnkongen som ble reddet fra massakren
Joas var konge i Juda og den eneste overlevende av kong Akasjas sønner etter at dronning Atalja drepte resten av kongeslekten. Han ble gjemt i tempelet i seks år av sin tante Josjeba og presten Jojada, og ble kronet som syvåring. Hans regjeringstid var preget av tempelrestaurering, men etter Jojadas død vendte han seg til avgudsdyrkelse.
Familie
Nøkkelhendelser
Reddet fra Ataljas massakre
Som spedbarn ble Joas reddet av sin tante Josjeba da dronning Atalja drepte alle de kongelige etterkommerne for å gripe makten.
1Da Atalja, Akasjas mor, fikk vite at sønnen var død, reiste hun seg og utryddet hele kongsætten.
וַֽעֲתַלְיָה֙ אֵ֣ם אֲחַזְיָ֔הוּ *וראתה **רָאֲתָ֖ה כִּ֣י מֵ֣ת בְּנָ֑הּ וַתָּ֙קָם֙ וַתְּאַבֵּ֔ד אֵ֖ת כָּל־זֶ֥רַע הַמַּמְלָכָֽה׃
2Men Josjeba, datter av kong Joram og søster til Akasja, stjal Joasj, Akasjas sønn, bort fra kongssønnene som skulle drepes. Hun gjemte ham og ammen hans i sengekammeret, og de skjulte ham for Atalja så han ikke ble drept.
וַתִּקַּ֣ח יְהוֹשֶׁ֣בַע בַּת־הַמֶּֽלֶךְ־י֠וֹרָם אֲח֨וֹת אֲחַזְיָ֜הוּ אֶת־יוֹאָ֣שׁ בֶּן־אֲחַזְיָ֗ה וַתִּגְנֹ֤ב אֹתוֹ֙ מִתּ֤וֹךְ בְּנֵֽי־הַמֶּ֙לֶךְ֙ *הממותתים **הַמּ֣וּמָתִ֔ים אֹת֥וֹ וְאֶת־מֵינִקְתּ֖וֹ בַּחֲדַ֣ר הַמִּטּ֑וֹת וַיַּסְתִּ֧רוּ אֹת֛וֹ מִפְּנֵ֥י עֲתַלְיָ֖הוּ וְלֹ֥א הוּמָֽת׃
3Han var hos henne i Herrens hus og holdt seg skjult i seks år, mens Atalja regjerte over landet.
וַיְהִ֤י אִתָּהּ֙ בֵּ֣ית יְהוָ֔ה מִתְחַבֵּ֖א שֵׁ֣שׁ שָׁנִ֑ים וַעֲתַלְיָ֖ה מֹלֶ֥כֶת עַל־הָאָֽרֶץ׃ פ
Gjemt i tempelet i seks år
Joas ble skjult i Herrens hus sammen med sin amme mens Atalja regjerte over landet.
3Han var hos henne i Herrens hus og holdt seg skjult i seks år, mens Atalja regjerte over landet.
וַיְהִ֤י אִתָּהּ֙ בֵּ֣ית יְהוָ֔ה מִתְחַבֵּ֖א שֵׁ֣שׁ שָׁנִ֑ים וַעֲתַלְיָ֖ה מֹלֶ֥כֶת עַל־הָאָֽרֶץ׃ פ
Kronet som konge ved syv års alder
Presten Jojada organiserte et kupp og kronet den syvårige Joas til konge, mens Atalja ble henrettet.
12Så førte han ut kongens sønn og satte kronen på ham og ga ham vitnesbyrdet. De gjorde ham til konge og salvet ham. De klappet i hendene og ropte: «Leve kongen!»
וַיּוֹצִ֣א אֶת־בֶּן־הַמֶּ֗לֶךְ וַיִּתֵּ֤ן עָלָיו֙ אֶת־הַנֵּ֙זֶר֙ וְאֶת־הָ֣עֵד֔וּת וַיַּמְלִ֥כוּ אֹת֖וֹ וַיִּמְשָׁחֻ֑הוּ וַיַּכּוּ־כָ֔ף וַיֹּאמְר֖וּ יְחִ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ס
13Da Atalja hørte lyden av livvaktene og folket, kom hun til folket i Herrens hus.
וַתִּשְׁמַ֣ע עֲתַלְיָ֔ה אֶת־ק֥וֹל הָֽרָצִ֖ין הָעָ֑ם וַתָּבֹ֥א אֶל־הָעָ֖ם בֵּ֥ית יְהוָֽה׃
14Hun så, og der sto kongen ved søylen, slik skikken var. Høvdingene og trompetene var ved kongen, og hele folket i landet jublet og blåste i trompeter. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
וַתֵּ֡רֶא וְהִנֵּ֣ה הַמֶּלֶךְ֩ עֹמֵ֨ד עַֽל־הָעַמּ֜וּד כַּמִּשְׁפָּ֗ט וְהַשָּׂרִ֤ים וְהַחֲצֹֽצְרוֹת֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ וְכָל־עַ֤ם הָאָ֙רֶץ֙ שָׂמֵ֔חַ וְתֹקֵ֖עַ בַּחֲצֹֽצְר֑וֹת וַתִּקְרַ֤ע עֲתַלְיָה֙ אֶת־בְּגָדֶ֔יהָ וַתִּקְרָ֖א קֶ֥שֶׁר קָֽשֶׁר׃ ס
15Presten Jojada ga befalingsmennene over hundre, som var satt over hæren, denne ordren: «Før henne ut mellom rekkene, og drep med sverd enhver som følger etter henne!» For presten hadde sagt: «Hun skal ikke drepes i Herrens hus.»
וַיְצַו֩ יְהוֹיָדָ֨ע הַכֹּהֵ֜ן אֶת־שָׂרֵ֥י *המיאות **הַמֵּא֣וֹת ׀ פְּקֻדֵ֣י הַחַ֗יִל וַיֹּ֤אמֶר אֲלֵיהֶם֙ הוֹצִ֤יאוּ אֹתָהּ֙ אֶל־מִבֵּ֣ית לַשְּׂדֵרֹ֔ת וְהַבָּ֥א אַחֲרֶ֖יהָ הָמֵ֣ת בֶּחָ֑רֶב כִּ֚י אָמַ֣ר הַכֹּהֵ֔ן אַל־תּוּמַ֖ת בֵּ֥ית יְהוָֽה׃
16De grep henne, og da hun kom til Hesteporten ved kongens hus, ble hun drept der.
וַיָּשִׂ֤מוּ לָהּ֙ יָדַ֔יִם וַתָּב֛וֹא דֶּֽרֶךְ־מְב֥וֹא הַסּוּסִ֖ים בֵּ֣ית הַמֶּ֑לֶךְ וַתּוּמַ֖ת שָֽׁם׃ ס
Restaurering av tempelet
Joas beordret reparasjon av Herrens hus og innførte et system med innsamlingskiste for å finansiere arbeidet.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
רַ֥ק הַבָּמ֖וֹת לֹא־סָ֑רוּ ע֥וֹד הָעָ֛ם מְזַבְּחִ֥ים וּֽמְקַטְּרִ֖ים בַּבָּמֽוֹת׃
5Joasj sa til prestene: «Alt sølv fra hellige gaver som bringes til Herrens hus – gangbart sølv, sølv fra løsepenger for personer etter takst, og alt sølv som noen av eget hjerte vil bringe til Herrens hus –
וַיֹּ֨אמֶר יְהוֹאָ֜שׁ אֶל־הַכֹּהֲנִ֗ים כֹּל֩ כֶּ֨סֶף הַקֳּדָשִׁ֜ים אֲשֶׁר־יוּבָ֤א בֵית־יְהוָה֙ כֶּ֣סֶף עוֹבֵ֔ר אִ֕ישׁ כֶּ֥סֶף נַפְשׁ֖וֹת עֶרְכּ֑וֹ כָּל־כֶּ֗סֶף אֲשֶׁ֤ר יַֽעֲלֶה֙ עַ֣ל לֶב־אִ֔ישׁ לְהָבִ֖יא בֵּ֥ית יְהוָֽה׃
6skal prestene ta imot, hver fra sin bekjente. De skal bruke det til å utbedre skadene på tempelet, overalt hvor det finnes skader.»
יִקְח֤וּ לָהֶם֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים אִ֖ישׁ מֵאֵ֣ת מַכָּר֑וֹ וְהֵ֗ם יְחַזְּקוּ֙ אֶת־בֶּ֣דֶק הַבַּ֔יִת לְכֹ֛ל אֲשֶׁר־יִמָּצֵ֥א שָׁ֖ם בָּֽדֶק׃ פ
7Men i kong Joasjs tjuetredje regjeringsår hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på tempelet.
וַיְהִ֗י בִּשְׁנַ֨ת עֶשְׂרִ֧ים וְשָׁלֹ֛שׁ שָׁנָ֖ה לַמֶּ֣לֶךְ יְהוֹאָ֑שׁ לֹֽא־חִזְּק֥וּ הַכֹּהֲנִ֖ים אֶת־בֶּ֥דֶק הַבָּֽיִת׃
8Da kalte kong Joasj til seg presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på tempelet? Fra nå av skal dere ikke lenger ta imot sølv fra deres kjente givere, men gi det direkte til utbedring av tempelet.»
וַיִּקְרָא֩ הַמֶּ֨לֶךְ יְהוֹאָ֜שׁ לִיהוֹיָדָ֤ע הַכֹּהֵן֙ וְלַכֹּ֣הֲנִ֔ים וַיֹּ֣אמֶר אֲלֵהֶ֔ם מַדּ֛וּעַ אֵינְכֶ֥ם מְחַזְּקִ֖ים אֶת־בֶּ֣דֶק הַבָּ֑יִת וְעַתָּ֗ה אַל־תִּקְחוּ־כֶ֙סֶף֙ מֵאֵ֣ת מַכָּֽרֵיכֶ֔ם כִּֽי־לְבֶ֥דֶק הַבַּ֖יִת תִּתְּנֻֽהוּ׃
9Prestene samtykket i at de ikke skulle ta imot sølv fra folket, og at de heller ikke skulle ha ansvar for å utbedre skadene på tempelet.
וַיֵּאֹ֖תוּ הַכֹּֽהֲנִ֑ים לְבִלְתִּ֤י קְחַת־כֶּ֙סֶף֙ מֵאֵ֣ת הָעָ֔ם וּלְבִלְתִּ֥י חַזֵּ֖ק אֶת־בֶּ֥דֶק הַבָּֽיִת׃
10Presten Jojada tok en kiste og boret et hull i lokket. Han satte den ved siden av alteret, på høyre side når en kommer inn i Herrens hus. Dit la prestene som voktet dørterskelen, alt sølvet som ble brakt til Herrens hus.
וַיִּקַּ֞ח יְהוֹיָדָ֤ע הַכֹּהֵן֙ אֲר֣וֹן אֶחָ֔ד וַיִּקֹּ֥ב חֹ֖ר בְּדַלְתּ֑וֹ וַיִּתֵּ֣ן אֹתוֹ֩ אֵ֨צֶל הַמִּזְבֵּ֜חַ *בימין **מִיָּמִ֗ין בְּבֽוֹא־אִישׁ֙ בֵּ֣ית יְהוָ֔ה וְנָֽתְנוּ־שָׁ֤מָּה הַכֹּֽהֲנִים֙ שֹׁמְרֵ֣י הַסַּ֔ף אֶת־כָּל־הַכֶּ֖סֶף הַמּוּבָ֥א בֵית־יְהוָֽה׃
11Hver gang de så at det var mye sølv i kisten, kom kongens skriver og øverstepresten opp. De pakket inn og talte opp sølvet som fantes i Herrens hus.
וַֽיְהִי֙ כִּרְאוֹתָ֔ם כִּֽי־רַ֥ב הַכֶּ֖סֶף בָּֽאָר֑וֹן וַיַּ֨עַל סֹפֵ֤ר הַמֶּ֙לֶךְ֙ וְהַכֹּהֵ֣ן הַגָּד֔וֹל וַיָּצֻ֙רוּ֙ וַיִּמְנ֔וּ אֶת־הַכֶּ֖סֶף הַנִּמְצָ֥א בֵית־יְהוָֽה׃
12Deretter ga de det opptalte sølvet til arbeidsformennene som hadde tilsyn med Herrens hus. De betalte det ut til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus,
וְנָתְנוּ֙ אֶת־הַכֶּ֣סֶף הַֽמְתֻכָּ֔ן עַל־*יד **יְדֵי֙ עֹשֵׂ֣י הַמְּלָאכָ֔ה *הפקדים **הַמֻּפְקָדִ֖ים בֵּ֣ית יְהוָ֑ה וַיּוֹצִיאֻ֜הוּ לְחָרָשֵׁ֤י הָעֵץ֙ וְלַבֹּנִ֔ים הָעֹשִׂ֖ים בֵּ֥ית יְהוָֽה׃
Frafall etter Jojadas død
Etter at presten Jojada døde, lot Joas seg påvirke av Judas ledere til å forlate Herren og dyrke Asjera-stolper og avguder.
17Men etter Jojadas død kom høvdingene i Juda og kastet seg ned for kongen. Da lyttet kongen til dem.
וְאַֽחֲרֵ֥י מוֹת֙ יְה֣וֹיָדָ֔ע בָּ֚אוּ שָׂרֵ֣י יְהוּדָ֔ה וַיִּֽשְׁתַּחֲו֖וּ לַמֶּ֑לֶךְ אָ֛ז שָׁמַ֥ע הַמֶּ֖לֶךְ אֲלֵיהֶֽם׃
18De forlot Herrens hus, deres fedres Gud, og dyrket Asjera-stolpene og avgudene. Da kom det vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne skylden.
וַיַּֽעַזְב֗וּ אֶת־בֵּ֤ית יְהוָה֙ אֱלֹהֵ֣י אֲבוֹתֵיהֶ֔ם וַיַּֽעַבְד֥וּ אֶת־הָאֲשֵׁרִ֖ים וְאֶת־הָֽעֲצַבִּ֑ים וַֽיְהִי־קֶ֗צֶף עַל־יְהוּדָה֙ וִיר֣וּשָׁלִַ֔ם בְּאַשְׁמָתָ֖ם זֹֽאת׃
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren. De advarte dem, men de ville ikke høre.
וַיִּשְׁלַ֤ח בָּהֶם֙ נְבִאִ֔ים לַהֲשִׁיבָ֖ם אֶל־יְהוָ֑ה וַיָּעִ֥ידוּ בָ֖ם וְלֹ֥א הֶאֱזִֽינוּ׃ ס
Drapet på profeten Sakarja
Joas beordret steiningen av Sakarja, sønn av presten Jojada, som hadde profetert mot kongens frafall. Dette var en grusom utakknemlighet mot familien som hadde reddet hans liv.
20Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han stilte seg opp foran folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dere vil ikke lykkes! Fordi dere har forlatt Herren, har han forlatt dere.»
וְר֣וּחַ אֱלֹהִ֗ים לָֽבְשָׁה֙ אֶת־זְכַרְיָה֙ בֶּן־יְהוֹיָדָ֣ע הַכֹּהֵ֔ן וַֽיַּעֲמֹ֖ד מֵעַ֣ל לָעָ֑ם וַיֹּ֨אמֶר לָהֶ֜ם כֹּ֣ה ׀ אָמַ֣ר הָאֱלֹהִ֗ים לָמָה֩ אַתֶּ֨ם עֹבְרִ֜ים אֶת־מִצְוֺ֤ת יְהוָה֙ וְלֹ֣א תַצְלִ֔יחוּ כִּֽי־עֲזַבְתֶּ֥ם אֶת־יְהוָ֖ה וַיַּֽעֲזֹ֥ב אֶתְכֶֽם׃
21Men de sammensverget seg mot ham og steinet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.
וַיִּקְשְׁר֣וּ עָלָ֔יו וַיִּרְגְּמֻ֥הוּ אֶ֖בֶן בְּמִצְוַ֣ת הַמֶּ֑לֶךְ בַּחֲצַ֖ר בֵּ֥ית יְהוָֽה׃
22Kong Joasj husket ikke den godhet som hans far Jojada hadde vist ham, men drepte hans sønn. Idet han døde, sa han: «Måtte Herren se det og kreve regnskap!»
וְלֹא־זָכַ֞ר יוֹאָ֣שׁ הַמֶּ֗לֶךְ הַחֶ֙סֶד֙ אֲשֶׁ֨ר עָשָׂ֜ה יְהוֹיָדָ֤ע אָבִיו֙ עִמּ֔וֹ וַֽיַּהֲרֹ֖ג אֶת־בְּנ֑וֹ וּכְמוֹת֣וֹ אָמַ֔ר יֵ֥רֶא יְהוָ֖ה וְיִדְרֹֽשׁ׃ פ