Kelal
En som tok fremmed hustru i eksiltiden
Kelal var en av israelittene fra Pahath-Moabs slekt som hadde tatt en fremmed (ikke-jødisk) hustru under tiden etter tilbakekomsten fra det babylonske eksilet. Han er nevnt i Esras bok som en av dem som forpliktet seg til å sende bort sine fremmede hustruer som del av Esras religiøse reformer for å bevare folkets renhet.
Nøkkelhendelser
Oppført blant dem som tok fremmede hustruer
Kelal er nevnt blant mennene fra Pahath-Moabs slekt som hadde giftet seg med fremmede kvinner, noe som var i strid med Guds lov.
30Av Pahat-Moabs sønner: Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.
וּמִבְּנֵ֛י פַּחַ֥ת מוֹאָ֖ב עַדְנָ֣א וּכְלָ֑ל בְּנָיָ֤ה מַעֲשֵׂיָה֙ מַתַּנְיָ֣ה בְצַלְאֵ֔ל וּבִנּ֖וּי וּמְנַשֶּֽׁה׃ ס
Esras oppfordring til omvendelse
Esra oppdaget at mange israelitter, inkludert Kelal, hadde tatt fremmede hustruer, og han oppfordret folket til å bekjenne sin synd for Herren og skille seg fra de fremmede kvinnene.
1Mens Esra ba og bekjente, mens han gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling fra Israel, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.
וּכְהִתְפַּלֵּ֤ל עֶזְרָא֙ וּכְ֨הִתְוַדֹּת֔וֹ בֹּכֶה֙ וּמִתְנַפֵּ֔ל לִפְנֵ֖י בֵּ֣ית הָאֱלֹהִ֑ים נִקְבְּצוּ֩ אֵלָ֨יו מִיִּשְׂרָאֵ֜ל קָהָ֣ל רַב־מְאֹ֗ד אֲנָשִׁ֤ים וְנָשִׁים֙ וִֽילָדִ֔ים כִּֽי־בָכ֥וּ הָעָ֖ם הַרְבֵּה־בֶֽכֶה׃ ס
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkene i landet til hustruer. Men det er ennå håp for Israel i denne saken.
וַיַּעַן֩ שְׁכַנְיָ֨ה בֶן־יְחִיאֵ֜ל מִבְּנֵ֤י *עולם **עֵילָם֙ וַיֹּ֣אמֶר לְעֶזְרָ֔א אֲנַ֙חְנוּ֙ מָעַ֣לְנוּ בֵאלֹהֵ֔ינוּ וַנֹּ֛שֶׁב נָשִׁ֥ים נָכְרִיּ֖וֹת מֵעַמֵּ֣י הָאָ֑רֶץ וְעַתָּ֛ה יֵשׁ־מִקְוֶ֥ה לְיִשְׂרָאֵ֖ל עַל־זֹֽאת׃
3La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har født, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven.
וְעַתָּ֣ה נִֽכְרָת־בְּרִ֣ית לֵ֠אלֹהֵינוּ לְהוֹצִ֨יא כָל־נָשִׁ֜ים וְהַנּוֹלָ֤ד מֵהֶם֙ בַּעֲצַ֣ת אֲדֹנָ֔י וְהַחֲרֵדִ֖ים בְּמִצְוַ֣ת אֱלֹהֵ֑ינוּ וְכַתּוֹרָ֖ה יֵעָשֶֽׂה׃
4Stå opp, for dette er din oppgave, og vi vil stå sammen med deg. Vær sterk og handle!»
ק֛וּם כִּֽי־עָלֶ֥יךָ הַדָּבָ֖ר וַאֲנַ֣חְנוּ עִמָּ֑ךְ חֲזַ֖ק וַעֲשֵֽׂה׃ פ
5Da sto Esra opp og lot lederne for prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre etter dette ordet. Og de sverget.
וַיָּ֣קָם עֶזְרָ֡א וַיַּשְׁבַּ֣ע אֶת־שָׂרֵי֩ הַכֹּהֲנִ֨ים הַלְוִיִּ֜ם וְכָל־יִשְׂרָאֵ֗ל לַעֲשׂ֛וֹת כַּדָּבָ֥ר הַזֶּ֖ה וַיִּשָּׁבֵֽעוּ׃
Folkets løfte om å sende bort fremmede hustruer
Hele forsamlingen svarte med høy røst at de ville gjøre som Esra sa, og sende bort sine fremmede hustruer og deres barn.
12Hele forsamlingen svarte med høy røst: «Ja, vi skal gjøre som du har sagt!
וַיַּֽעְנ֧וּ כָֽל־הַקָּהָ֛ל וַיֹּאמְר֖וּ ק֣וֹל גָּד֑וֹל כֵּ֛ן *כדבריך **כִּדְבָרְךָ֥ עָלֵ֖ינוּ לַעֲשֽׂוֹת׃
13Men folket er tallrikt, og det er regntid. Vi orker ikke å stå ute, og dette er ikke et arbeid for én eller to dager, for vi har syndet mye i denne saken.
אֲבָ֞ל הָעָ֥ם רָב֙ וְהָעֵ֣ת גְּשָׁמִ֔ים וְאֵ֥ין כֹּ֖חַ לַעֲמ֣וֹד בַּח֑וּץ וְהַמְּלָאכָ֗ה לֹֽא־לְי֤וֹם אֶחָד֙ וְלֹ֣א לִשְׁנַ֔יִם כִּֽי־הִרְבִּ֥ינוּ לִפְשֹׁ֖עַ בַּדָּבָ֥ר הַזֶּֽה׃
14La våre ledere tre fram for hele forsamlingen, og la alle i byene våre som har tatt fremmede kvinner, komme til fastsatte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, inntil vår Guds brennende vrede er vendt bort fra oss i denne saken.»
יַֽעֲמְדוּ־נָ֣א שָׂ֠רֵינוּ לְֽכָל־הַקָּהָ֞ל וְכֹ֣ל ׀ אֲשֶׁ֣ר בֶּעָרֵ֗ינוּ הַהֹשִׁ֞יב נָשִׁ֤ים נָכְרִיּוֹת֙ יָבֹא֙ לְעִתִּ֣ים מְזֻמָּנִ֔ים וְעִמָּהֶ֛ם זִקְנֵי־עִ֥יר וָעִ֖יר וְשֹׁפְטֶ֑יהָ עַ֠ד לְהָשִׁ֞יב חֲר֤וֹן אַף־אֱלֹהֵ֙ינוּ֙ מִמֶּ֔נּוּ עַ֖ד לַדָּבָ֥ר הַזֶּֽה׃ פ
Undersøkelseskommisjonen nedsettes
Det ble opprettet en kommisjon for å undersøke alle tilfeller av ekteskap med fremmede kvinner, og prosessen ble gjennomført i løpet av tre måneder.
16De som hadde vært i fangenskap, gjorde som foreslått. Presten Esra og menn som var familieoverhoder, alle navngitte, ble utvalgt, og de samlet seg på den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.
וַיּֽ͏ַעֲשׂוּ־כֵן֮ בְּנֵ֣י הַגּוֹלָה֒ וַיִּבָּדְלוּ֩ עֶזְרָ֨א הַכֹּהֵ֜ן אֲנָשִׁ֨ים רָאשֵׁ֧י הָאָב֛וֹת לְבֵ֥ית אֲבֹתָ֖ם וְכֻלָּ֣ם בְּשֵׁמ֑וֹת וַיֵּשְׁב֗וּ בְּי֤וֹם אֶחָד֙ לַחֹ֣דֶשׁ הָעֲשִׂירִ֔י לְדַרְי֖וֹשׁ הַדָּבָֽר׃
17De ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede kvinner, innen den første dagen i den første måneden.
וַיְכַלּ֣וּ בַכֹּ֔ל אֲנָשִׁ֕ים הַהֹשִׁ֖יבוּ נָשִׁ֣ים נָכְרִיּ֑וֹת עַ֛ד י֥וֹם אֶחָ֖ד לַחֹ֥דֶשׁ הָרִאשֽׁוֹן׃ פ
18Blant prestenes sønner ble det funnet noen som hadde tatt fremmede kvinner: Av sønnene til Josva, sønn av Josadak, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
וַיִּמָּצֵא֙ מִבְּנֵ֣י הַכֹּהֲנִ֔ים אֲשֶׁ֥ר הֹשִׁ֖יבוּ נָשִׁ֣ים נָכְרִיּ֑וֹת מִבְּנֵ֨י יֵשׁ֤וּעַ בֶּן־יֽוֹצָדָק֙ וְאֶחָ֔יו מַֽעֲשֵׂיָה֙ וֽ͏ֶאֱלִיעֶ֔זֶר וְיָרִ֖יב וּגְדַלְיָֽה׃
19De ga sin hånd på at de ville sende bort sine hustruer, og som skyldoffer for sin skyld ofret de en vær fra flokken.
וַיִּתְּנ֥וּ יָדָ֖ם לְהוֹצִ֣יא נְשֵׁיהֶ֑ם וַאֲשֵׁמִ֥ים אֵֽיל־צֹ֖אן עַל־אַשְׁמָתָֽם׃ ס