Laban

Rakel og Leas far

Patriarkeneca. 1850-1750 f.Kr.

Laban var Rebekkas bror og far til Lea og Rakel. Han bodde i Harran og var kjent for sin list og grådighet. Han lurte Jakob til å arbeide 14 år for å få Rakel, og forsøkte gjentatte ganger å utnytte ham. Til slutt inngikk de en fredsavtale ved Gilead.

Familie

Nøkkelhendelser

Tok imot Abrahams tjener

Laban tok imot Abrahams tjener som kom for å finne en hustru til Isak, og godtok avtalen om Rebekka.

29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
וּלְרִבְקָ֥ה אָ֖ח וּשְׁמ֣וֹ לָבָ֑ן וַיָּ֨רָץ לָבָ֧ן אֶל־הָאִ֛ישׁ הַח֖וּצָה אֶל־הָעָֽיִן׃ ‬
30Da han så neseringen og armringene på søsterens hender, og hørte sin søster Rebekka fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen. Og se, der sto han ved kamelene ved kilden.
וַיְהִ֣י ׀ כִּרְאֹ֣ת אֶת־הַנֶּ֗זֶם וְֽאֶת־הַצְּמִדִים֮ עַל־יְדֵ֣י אֲחֹתוֹ֒ וּכְשָׁמְע֗וֹ אֶת־דִּבְרֵ֞י רִבְקָ֤ה אֲחֹתוֹ֙ לֵאמֹ֔ר כֹּֽה־דִבֶּ֥ר אֵלַ֖י הָאִ֑ישׁ וַיָּבֹא֙ אֶל־הָאִ֔ישׁ וְהִנֵּ֛ה עֹמֵ֥ד עַל־הַגְּמַלִּ֖ים עַל־הָעָֽיִן׃ ‬
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset klart og det er plass til kamelene.»
וַיֹּ֕אמֶר בּ֖וֹא בְּר֣וּךְ יְהוָ֑ה לָ֤מָּה תַעֲמֹד֙ בַּח֔וּץ וְאָנֹכִי֙ פִּנִּ֣יתִי הַבַּ֔יִת וּמָק֖וֹם לַגְּמַלִּֽים׃ ‬
50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe imot det, verken ondt eller godt.
וַיַּ֨עַן לָבָ֤ן וּבְתוּאֵל֙ וַיֹּ֣אמְר֔וּ מֵיְהוָ֖ה יָצָ֣א הַדָּבָ֑ר לֹ֥א נוּכַ֛ל דַּבֵּ֥ר אֵלֶ֖יךָ רַ֥ע אוֹ־טֽוֹב׃ ‬
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og dra, så hun kan bli kone for din herres sønn, slik Herren har talt.»
הִנֵּֽה־רִבְקָ֥ה לְפָנֶ֖יךָ קַ֣ח וָלֵ֑ךְ וּתְהִ֤י אִשָּׁה֙ לְבֶן־אֲדֹנֶ֔יךָ כַּאֲשֶׁ֖ר דִּבֶּ֥ר יְהוָֽה׃ ‬

Jakobs ankomst

Laban tok imot sin nevø Jakob som flyktet fra Esau, og tilbød ham arbeid.

13Da Laban hørte om Jakob, søstersønnen sin, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham, og førte ham til sitt hus. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
וַיְהִי֩ כִשְׁמֹ֨עַ לָבָ֜ן אֶת־שֵׁ֣מַע ׀ יַעֲקֹ֣ב בֶּן־אֲחֹת֗וֹ וַיָּ֤רָץ לִקְרָאתוֹ֙ וַיְחַבֶּק־לוֹ֙ וַיְנַשֶּׁק־ל֔וֹ וַיְבִיאֵ֖הוּ אֶל־בֵּית֑וֹ וַיְסַפֵּ֣ר לְלָבָ֔ן אֵ֥ת כָּל־הַדְּבָרִ֖ים הָאֵֽלֶּה׃ ‬
14Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget kjøtt og blod.» Og han ble hos ham en måneds tid.
וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ לָבָ֔ן אַ֛ךְ עַצְמִ֥י וּבְשָׂרִ֖י אָ֑תָּה וַיֵּ֥שֶׁב עִמּ֖וֹ חֹ֥דֶשׁ יָמִֽים׃ ‬
15Da sa Laban til Jakob: «Skal du arbeide for meg uten lønn bare fordi du er min slektning? Si meg hva du vil ha i lønn.»
וַיֹּ֤אמֶר לָבָן֙ לְיַעֲקֹ֔ב הֲכִי־אָחִ֣י אַ֔תָּה וַעֲבַדְתַּ֖נִי חִנָּ֑ם הַגִּ֥ידָה לִּ֖י מַה־מַּשְׂכֻּרְתֶּֽךָ׃ ‬

Bedraget med Lea

Laban lurte Jakob på bryllupsnatten og ga ham Lea i stedet for Rakel, og krevde syv års arbeid til.

23Men om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.
וַיְהִ֣י בָעֶ֔רֶב וַיִּקַּח֙ אֶת־לֵאָ֣ה בִתּ֔וֹ וַיָּבֵ֥א אֹתָ֖הּ אֵלָ֑יו וַיָּבֹ֖א אֵלֶֽיהָ׃ ‬
25Da morgenen kom, fikk han se at det var Lea. Han sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg arbeidet hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?»
וַיְהִ֣י בַבֹּ֔קֶר וְהִנֵּה־הִ֖וא לֵאָ֑ה וַיֹּ֣אמֶר אֶל־לָבָ֗ן מַה־זֹּאת֙ עָשִׂ֣יתָ לִּ֔י הֲלֹ֤א בְרָחֵל֙ עָבַ֣דְתִּי עִמָּ֔ךְ וְלָ֖מָּה רִמִּיתָֽנִי׃ ‬
26Laban svarte: «Det er ikke skikk hos oss å gi bort den yngste før den førstefødte.
וַיֹּ֣אמֶר לָבָ֔ן לֹא־יֵעָשֶׂ֥ה כֵ֖ן בִּמְקוֹמֵ֑נוּ לָתֵ֥ת הַצְּעִירָ֖ה לִפְנֵ֥י הַבְּכִירָֽה׃ ‬
27Fullfør denne bryllupsuken, så skal vi gi deg den andre også, mot at du arbeider hos meg i sju år til.»
מַלֵּ֖א שְׁבֻ֣עַ זֹ֑את וְנִתְּנָ֨ה לְךָ֜ גַּם־אֶת־זֹ֗את בַּעֲבֹדָה֙ אֲשֶׁ֣ר תַּעֲבֹ֣ד עִמָּדִ֔י ע֖וֹד שֶֽׁבַע־שָׁנִ֥ים אֲחֵרֽוֹת׃ ‬

Endret lønnen

Laban endret Jakobs lønn ti ganger og forsøkte å utnytte ham, men Gud velsignet Jakob likevel.

7Men faren deres har bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Likevel lot ikke Gud ham skade meg.
וַאֲבִיכֶן֙ הֵ֣תֶל בִּ֔י וְהֶחֱלִ֥ף אֶת־מַשְׂכֻּרְתִּ֖י עֲשֶׂ֣רֶת מֹנִ֑ים וְלֹֽא־נְתָנ֣וֹ אֱלֹהִ֔ים לְהָרַ֖ע עִמָּדִֽי׃ ‬
41I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år tjente jeg deg for dine to døtre, og seks år for flokken din. Og du forandret lønnen min ti ganger.
זֶה־לִּ֞י עֶשְׂרִ֣ים שָׁנָה֮ בְּבֵיתֶךָ֒ עֲבַדְתִּ֜יךָ אַרְבַּֽע־עֶשְׂרֵ֤ה שָׁנָה֙ בִּשְׁתֵּ֣י בְנֹתֶ֔יךָ וְשֵׁ֥שׁ שָׁנִ֖ים בְּצֹאנֶ֑ךָ וַתַּחֲלֵ֥ף אֶת־מַשְׂכֻּרְתִּ֖י עֲשֶׂ֥רֶת מֹנִֽים׃ ‬
42Hadde ikke min fars Gud vært med meg – Abrahams Gud og han som Isak frykter – da hadde du sendt meg tomhendt av sted. Men Gud så min nød og mitt slitsomme arbeid, og i natt felte han sin dom.»
לוּלֵ֡י אֱלֹהֵ֣י אָבִי֩ אֱלֹהֵ֨י אַבְרָהָ֜ם וּפַ֤חַד יִצְחָק֙ הָ֣יָה לִ֔י כִּ֥י עַתָּ֖ה רֵיקָ֣ם שִׁלַּחְתָּ֑נִי אֶת־עָנְיִ֞י וְאֶת־יְגִ֧יעַ כַּפַּ֛י רָאָ֥ה אֱלֹהִ֖ים וַיּ֥וֹכַח אָֽמֶשׁ׃ ‬

Pakten ved Gilead

Da Jakob flyktet, forfulgte Laban ham. De inngikk en fredsavtale ved Gilead og skiltes i fred.

44Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom meg og deg.»
וְעַתָּ֗ה לְכָ֛ה נִכְרְתָ֥ה בְרִ֖ית אֲנִ֣י וָאָ֑תָּה וְהָיָ֥ה לְעֵ֖ד בֵּינִ֥י וּבֵינֶֽךָ׃ ‬
48Laban sa: «Denne steinrøysen er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Gal-Ed,
וַיֹּ֣אמֶר לָבָ֔ן הַגַּ֨ל הַזֶּ֥ה עֵ֛ד בֵּינִ֥י וּבֵינְךָ֖ הַיּ֑וֹם עַל־כֵּ֥ן קָרָֽא־שְׁמ֖וֹ גַּלְעֵֽד׃ ‬
49og også Mispa, for han sa: «Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er skilt fra hverandre.
וְהַמִּצְפָּה֙ אֲשֶׁ֣ר אָמַ֔ר יִ֥צֶף יְהוָ֖ה בֵּינִ֣י וּבֵינֶ֑ךָ כִּ֥י נִסָּתֵ֖ר אִ֥ישׁ מֵרֵעֵֽהוּ׃ ‬
53Abrahams Gud og Nakors Gud – deres fedres Gud – skal dømme mellom oss.» Og Jakob sverget ved ham som hans far Isak frykter.
אֱלֹהֵ֨י אַבְרָהָ֜ם וֵֽאלֹהֵ֤י נָחוֹר֙ יִשְׁפְּט֣וּ בֵינֵ֔ינוּ אֱלֹהֵ֖י אֲבִיהֶ֑ם וַיִּשָּׁבַ֣ע יַעֲקֹ֔ב בְּפַ֖חַד אָבִ֥יו יִצְחָֽק׃ ‬

Nevnt i Bibelen (46)