Sjebna

Hoffmesteren som ble avsatt

Også kjent som: Shebna, Shebnah

Det delte kongerikeLederca. 700-tallet f.Kr.

Sjebna var en høytstående embetsmann under kong Hiskia av Juda, som tjente som hoffmester (palassforvalter). Han ble fordømt av profeten Jesaja for sin stolthet og selvopphøyelse, spesielt for å hugge seg en praktfull grav i fjellet. Han ble senere degradert fra sin stilling som hoffmester til skriver, og erstattet av Eljakim, sønn av Hilkia.

Nøkkelhendelser

Jesajas dom over Sjebna

Profeten Jesaja profeterte mot Sjebna for hans stolthet og for å ha hugget seg en storslått grav i fjellet, og forkynte at Herren ville kaste ham bort.

15Så sier Herren, Herren over hærskarene: Gå, kom deg til denne forvalteren, til Sjebna som er over huset:
כֹּ֥ה אָמַ֛ר אֲדֹנָ֥י יְהוִ֖ה צְבָא֑וֹת לֶךְ־בֹּא֙ אֶל־הַסֹּכֵ֣ן הַזֶּ֔ה עַל־שֶׁבְנָ֖א אֲשֶׁ֥ר עַל־הַבָּֽיִת׃ ‬
16Hva har du her, og hvem har du her, siden du har hogget ut en grav her for deg selv? Du som hogger ut din grav i høyden, du som meisler ut en bolig i klippen!
מַה־לְּךָ֥ פֹה֙ וּמִ֣י לְךָ֣ פֹ֔ה כִּֽי־חָצַ֧בְתָּ לְּךָ֛ פֹּ֖ה קָ֑בֶר חֹצְבִ֤י מָרוֹם֙ קִבְר֔וֹ חֹקְקִ֥י בַסֶּ֖לַע מִשְׁכָּ֥ן לֽוֹ׃ ‬
17Se, Herren skal kaste deg vekk med et veldig kast, du mann, og svøpe deg tett inn.
הִנֵּ֤ה יְהוָה֙ מְטַלְטֶלְךָ֔ טַלְטֵלָ֖ה גָּ֑בֶר וְעֹטְךָ֖ עָטֹֽה׃ ‬
18Han skal rulle deg sammen som en ball og kaste deg ut i et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine praktfulle vogner være – du skam for din herres hus!
צָנ֤וֹף יִצְנָפְךָ֙ צְנֵפָ֔ה כַּדּ֕וּר אֶל־אֶ֖רֶץ רַחֲבַ֣ת יָדָ֑יִם שָׁ֣מָּה תָמ֗וּת וְשָׁ֙מָּה֙ מַרְכְּב֣וֹת כְּבוֹדֶ֔ךָ קְל֖וֹן בֵּ֥ית אֲדֹנֶֽיךָ׃ ‬
19Jeg skal støte deg ned fra din stilling, og fra din post skal du bli revet ned.
וַהֲדַפְתִּ֖יךָ מִמַּצָּבֶ֑ךָ וּמִמַּעֲמָֽדְךָ֖ יֶהֶרְסֶֽךָ׃ ‬

Eljakim innsettes i Sjebnas sted

Gud erklærte gjennom Jesaja at Eljakim, sønn av Hilkia, skulle overta Sjebnas stilling som hoffmester og få nøkkelen til Davids hus.

20På den dagen skal jeg kalle på min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.
וְהָיָ֖ה בַּיּ֣וֹם הַה֑וּא וְקָרָ֣אתִי לְעַבְדִּ֔י לְאֶלְיָקִ֖ים בֶּן־חִלְקִיָּֽהוּ׃ ‬
21Jeg skal kle ham i din kjortel og feste ditt belte om ham og legge ditt herredømme i hans hånd. Han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.
וְהִלְבַּשְׁתִּ֣יו כֻּתָּנְתֶּ֗ךָ וְאַבְנֵֽטְךָ֙ אֲחַזְּקֶ֔נּוּ וּמֶֽמְשֶׁלְתְּךָ֖ אֶתֵּ֣ן בְּיָד֑וֹ וְהָיָ֥ה לְאָ֛ב לְיוֹשֵׁ֥ב יְרוּשָׁלַ֖͏ִם וּלְבֵ֥ית יְהוּדָֽה׃ ‬
22Jeg skal legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.
וְנָתַתִּ֛י מַפְתֵּ֥חַ בֵּית־דָּוִ֖ד עַל־שִׁכְמ֑וֹ וּפָתַח֙ וְאֵ֣ין סֹגֵ֔ר וְסָגַ֖ר וְאֵ֥ין פֹּתֵֽחַ׃ ‬
23Jeg skal slå ham fast som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli en ærestrone for sin fars hus.
וּתְקַעְתִּ֥יו יָתֵ֖ד בְּמָק֣וֹם נֶאֱמָ֑ן וְהָיָ֛ה לְכִסֵּ֥א כָב֖וֹד לְבֵ֥ית אָבִֽיו׃ ‬
24På ham skal de henge hele hans fars hus' ære, avkommet og skuddene, alle de små karene, fra bollen til alle krukkene.
וְתָל֨וּ עָלָ֜יו כֹּ֣ל ׀ כְּב֣וֹד בֵּית־אָבִ֗יו הַצֶּֽאֱצָאִים֙ וְהַצְּפִע֔וֹת כֹּ֖ל כְּלֵ֣י הַקָּטָ֑ן מִכְּלֵי֙ הָֽאַגָּנ֔וֹת וְעַ֖ד כָּל־כְּלֵ֥י הַנְּבָלִֽים׃ ‬
25På den dagen, sier Herren over hærskarene, skal naglen som var slått inn på et sikkert sted, gi etter. Den skal bli hugget ned og falle, og byrden som hang på den, skal bli tilintetgjort. For Herren har talt.
בַּיּ֣וֹם הַה֗וּא נְאֻם֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת תָּמוּשׁ֙ הַיָּתֵ֔ד הַתְּקוּעָ֖ה בְּמָק֣וֹם נֶאֱמָ֑ן וְנִגְדְּעָ֣ה וְנָפְלָ֗ה וְנִכְרַת֙ הַמַּשָּׂ֣א אֲשֶׁר־עָלֶ֔יהָ כִּ֥י יְהוָ֖ה דִּבֵּֽר׃ ס ‬

Sjebna som skriver under assyrerkongens trussel

Under Sanheribs beleiring av Jerusalem ble Sjebna sendt ut som skriver sammen med Eljakim og Joah for å møte den assyriske rabsjake utenfor Jerusalems murer.

18De ropte på kongen, og Eljakim, sønn av Hilkia, som var hoffmester, gikk ut til dem sammen med skriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf.
וַֽיִּקְרְאוּ֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ וַיֵּצֵ֧א אֲלֵהֶ֛ם אֶלְיָקִ֥ים בֶּן־חִלְקִיָּ֖הוּ אֲשֶׁ֣ר עַל־הַבָּ֑יִת וְשֶׁבְנָה֙ הַסֹּפֵ֔ר וְיוֹאָ֥ח בֶּן־אָסָ֖ף הַמַּזְכִּֽיר׃ ‬
19Rabsjake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier storkongen, Assyrias konge: Hva er det for en trygghet du stoler på?
וַיֹּ֤אמֶר אֲלֵהֶם֙ רַב־שָׁקֵ֔ה אִמְרוּ־נָ֖א אֶל־חִזְקִיָּ֑הוּ כֹּֽה־אָמַ֞ר הַמֶּ֤לֶךְ הַגָּדוֹל֙ מֶ֣לֶךְ אַשּׁ֔וּר מָ֧ה הַבִּטָּח֛וֹן הַזֶּ֖ה אֲשֶׁ֥ר בָּטָֽחְתָּ׃ ‬
26Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, sammen med Sjebna og Joah, til Rabsjake: «Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Ikke tal til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»
וַיֹּ֣אמֶר אֶלְיָקִ֣ים בֶּן־חִ֠לְקִיָּהוּ וְשֶׁבְנָ֨ה וְיוֹאָ֜ח אֶל־רַב־שָׁקֵ֗ה דַּבֶּר־נָ֤א אֶל־עֲבָדֶ֙יךָ֙ אֲרָמִ֔ית כִּ֥י שֹׁמְעִ֖ים אֲנָ֑חְנוּ וְאַל־תְּדַבֵּ֤ר עִמָּ֙נוּ֙ יְהוּדִ֔ית בְּאָזְנֵ֣י הָעָ֔ם אֲשֶׁ֖ר עַל־הַחֹמָֽה׃ ‬
37Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var hoffmester, sammen med skriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med sønderrevne klær og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
וַיָּבֹ֣א אֶלְיָקִ֣ים בֶּן־חִלְקִיָּ֣ה אֲשֶׁר־עַל־הַ֠בַּיִת וְשֶׁבְנָ֨א הַסֹּפֵ֜ר וְיוֹאָ֨ח בֶּן־אָסָ֧ף הַמַּזְכִּ֛יר אֶל־חִזְקִיָּ֖הוּ קְרוּעֵ֣י בְגָדִ֑ים וַיַּגִּ֣דוּ ל֔וֹ דִּבְרֵ֖י רַב־שָׁקֵֽה׃ ‬

Delegasjonen bringer beskjed til Hiskia

Etter å ha hørt rabsjakes truende tale, rev Eljakim, Sjebna og Joah klærne sine og bragte budskapet til kong Hiskia.

37Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var hoffmester, sammen med skriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med sønderrevne klær og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
וַיָּבֹ֣א אֶלְיָקִ֣ים בֶּן־חִלְקִיָּ֣ה אֲשֶׁר־עַל־הַ֠בַּיִת וְשֶׁבְנָ֨א הַסֹּפֵ֜ר וְיוֹאָ֨ח בֶּן־אָסָ֧ף הַמַּזְכִּ֛יר אֶל־חִזְקִיָּ֖הוּ קְרוּעֵ֣י בְגָדִ֑ים וַיַּגִּ֣דוּ ל֔וֹ דִּבְרֵ֖י רַב־שָׁקֵֽה׃ ‬

Sendt til profeten Jesaja

Kong Hiskia sendte Eljakim, Sjebna skriveren og de eldste blant prestene til profeten Jesaja for å be om forbønn da Sanherib truet Jerusalem.

1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestoff og gikk inn i Herrens hus.
וַיְהִ֗י כִּשְׁמֹ֙עַ֙ הַמֶּ֣לֶךְ חִזְקִיָּ֔הוּ וַיִּקְרַ֖ע אֶת־בְּגָדָ֑יו וַיִּתְכַּ֣ס בַּשָּׂ֔ק וַיָּבֹ֖א בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬
2Han sendte Eljakim, som var satt over huset, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amots.
וַ֠יִּשְׁלַח אֶת־אֶלְיָקִ֨ים אֲשֶׁר־עַל־הַבַּ֜יִת וְשֶׁבְנָ֣א הַסֹּפֵ֗ר וְאֵת֙ זִקְנֵ֣י הַכֹּֽהֲנִ֔ים מִתְכַּסִּ֖ים בַּשַּׂקִּ֑ים אֶל־יְשַֽׁעְיָ֥הוּ הַנָּבִ֖יא בֶּן־אָמֽוֹץ׃ ‬

Parallellberetning i Jesaja

Den samme hendelsen med den assyriske trusselen og delegasjonen som inkluderte Sjebna er også beskrevet i Jesajas bok.

3Eljakim, sønn av Hilkia, som var slottsforvalter, gikk ut til ham sammen med skriveren Sjebna og riksarkivaren Joah, sønn av Asaf.
וַיֵּצֵ֥א אֵלָ֛יו אֶלְיָקִ֥ים בֶּן־חִלְקִיָּ֖הוּ אֲשֶׁ֣ר עַל־הַבָּ֑יִת וְשֶׁבְנָא֙ הַסֹּפֵ֔ר וְיוֹאָ֥ח בֶּן־אָסָ֖ף הַמַּזְכִּֽיר׃ ‬
11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rab-Sjake: «Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Ikke tal til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»
וַיֹּ֣אמֶר אֶלְיָקִים֩ וְשֶׁבְנָ֨א וְיוֹאָ֜ח אֶל־רַב שָׁקֵ֗ה דַּבֶּר־נָ֤א אֶל־עֲבָדֶ֙יךָ֙ אֲרָמִ֔ית כִּ֥י שֹׁמְעִ֖ים אֲנָ֑חְנוּ וְאַל־תְּדַבֵּ֤ר אֵלֵ֙ינוּ֙ יְהוּדִ֔ית בְּאָזְנֵ֣י הָעָ֔ם אֲשֶׁ֖ר עַל־הַחוֹמָֽה׃ ‬
22Så kom slottsforvalteren Eljakim, sønn av Hilkia, skriveren Sjebna og riksarkivaren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de fortalte ham hva Rab-Sjake hadde sagt.
וַיָּבֹ֣א אֶלְיָקִ֣ים בֶּן־חִלְקִיָּ֣הוּ אֲשֶׁר־עַל־הַ֠בַּיִת וְשֶׁבְנָ֨א הַסּוֹפֵ֜ר וְיוֹאָ֨ח בֶּן־אָסָ֧ף הַמַּזְכִּ֛יר אֶל־חִזְקִיָּ֖הוּ קְרוּעֵ֣י בְגָדִ֑ים וַיַּגִּ֣ידוּ ל֔וֹ אֵ֖ת דִּבְרֵ֥י רַב שָׁקֵֽה׃ ס ‬
2Han sendte Eljakim, som var satt over huset, skriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amots.
וַ֠יִּשְׁלַח אֶת־אֶלְיָקִ֨ים אֲשֶׁר־עַל־הַבַּ֜יִת וְאֵ֣ת ׀ שֶׁבְנָ֣א הַסּוֹפֵ֗ר וְאֵת֙ זִקְנֵ֣י הַכֹּהֲנִ֔ים מִתְכַּסִּ֖ים בַּשַּׂקִּ֑ים אֶל־יְשַֽׁעְיָ֥הוּ בֶן־אָמ֖וֹץ הַנָּבִֽיא׃ ‬

Nevnt i Bibelen (9)