Sjekanja er en bibelsk person som opptrer i forbindelse med tilbakevendingen fra eksilet i Babylon. Han er mest kjent for sin rolle i folkets omvendelse og paktfornyelse under Esra og Nehemja, der han bekjente folkets synd med blandingsekteskap og oppfordret til handling. Navnet Sjekanja bæres av flere personer i Det gamle testamentet, men den mest fremtredende er han som tok initiativ til pakten om å sende bort de fremmede hustruene.
Nøkkelhendelser
Bekjennelse av synd med blandingsekteskap
Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, tok ordet og bekjente overfor Esra at folket hadde vært utro mot Gud ved å ta fremmede hustruer fra folkene i landet.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkene i landet til hustruer. Men det er ennå håp for Israel i denne saken.
3La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har født, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven.
Etter Sjekanjas initiativ samlet Esra folket i Jerusalem, der alle menn fra Juda og Benjamin kom sammen for å ta stilling til saken om de fremmede hustruene.
6Så reiste Esra seg fra plassen foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til dem som hadde vært i fangenskap.
8Enhver som ikke kom innen tre dager, etter ledernes og de eldstes beslutning, skulle få all sin eiendom beslaglagt, og han selv skulle utstøtes fra forsamlingen av dem som hadde vært i fangenskap.
9Da samlet alle menn fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen de tre dagene. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnet.
Som resultat av Sjekanjas initiativ ble det satt i gang en systematisk gjennomgang av alle blandingsekteskap, og de som hadde tatt fremmede hustruer forpliktet seg til å sende dem bort.
16De som hadde vært i fangenskap, gjorde som foreslått. Presten Esra og menn som var familieoverhoder, alle navngitte, ble utvalgt, og de samlet seg på den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.
En Sjekanja, sønn av Arah, nevnes også i forbindelse med Nehemjas virksomhet og gjenoppbyggingen av Jerusalem, noe som viser familiens engasjement i gjenreisningen.
18For mange i Juda var bundet til ham med ed, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Arah, og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.