Sjulammit er den kvinnelige hovedpersonen i Salomos Høysang, en vakker ung kvinne som er gjenstand for kongens kjærlighet og begjær. Hun representerer den ideelle bruden og har blitt tolket både bokstavelig som Salomos elskede og allegorisk som et bilde på forholdet mellom Gud og hans folk, eller mellom Kristus og menigheten.
4Dra meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil juble og glede oss over deg, vi vil prise din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker man deg.
6Stirr ikke på meg fordi jeg er så mørk, fordi solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård har jeg ikke voktet.
Sjulammit og hennes elskede utveksler kjærlighetserklæringer og berømmer hverandres skjønnhet. De gleder seg over hverandre i en hage full av blomster og duft.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge mennene. I hans skygge frydet jeg meg og satte meg ned, og hans frukt er søt for min gane.
4Knapt hadde jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
1Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead-fjellet.
Sjulammit erklærer at kjærligheten er sterk som døden, og at mange vann ikke kan slukke kjærligheten. Dette er Høysangens klimaks og en dyp teologisk uttalelse om kjærlighetens kraft.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen ubøyelig som dødsriket. Dens flammer er flammer av ild, en Herrens flamme.
7Veldige vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ville gi alt han eier i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.