Tanhumet
Far til Seraja fra Netofa
Også kjent som: Tanhúmet
Tanhumet var en netofattitt og far til Seraja, en av de militære lederne som kom til Gedalja, stattholderen i Juda, etter Jerusalems fall i 586 f.Kr. Han er en mindre kjent bibelsk skikkelse som nevnes i forbindelse med restgruppen som ble igjen i Juda etter den babylonske erobringen.
Nøkkelhendelser
Serajas ankomst til Gedalja
Tanhumets sønn Seraja var blant hærførerne som kom til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa etter Jerusalems ødeleggelse for å underkaste seg babylonsk styre.
23Da alle hærførerne og deres menn hørte at Babel-kongen hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Jisjmael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja, sønn av maakatitten – de og deres menn.
וַיִּשְׁמְעוּ֩ כָל־שָׂרֵ֨י הַחֲיָלִ֜ים הֵ֣מָּה וְהָאֲנָשִׁ֗ים כִּֽי־הִפְקִ֤יד מֶֽלֶךְ־בָּבֶל֙ אֶת־גְּדַלְיָ֔הוּ וַיָּבֹ֥אוּ אֶל־גְּדַלְיָ֖הוּ הַמִּצְפָּ֑ה וְיִשְׁמָעֵ֣אל בֶּן־נְתַנְיָ֡ה וְיוֹחָנָ֣ן בֶּן־קָ֠רֵחַ וּשְׂרָיָ֨ה בֶן־תַּנְחֻ֜מֶת הַנְּטֹפָתִ֗י וְיַֽאֲזַנְיָ֙הוּ֙ בֶּן־הַמַּ֣עֲכָתִ֔י הֵ֖מָּה וְאַנְשֵׁיהֶֽם׃
8kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareach, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene til Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av maakatitten – de og deres menn.
וַיָּבֹ֥אוּ אֶל־גְּדַלְיָ֖ה הַמִּצְפָּ֑תָה וְיִשְׁמָעֵ֣אל בֶּן־נְתַנְיָ֡הוּ וְיוֹחָנָ֣ן וְיוֹנָתָ֣ן בְּנֵֽי־קָ֠רֵחַ וּשְׂרָיָ֨ה בֶן־תַּנְחֻ֜מֶת וּבְנֵ֣י ׀ *עופי **עֵיפַ֣י הַנְּטֹפָתִ֗י וִֽיזַנְיָ֙הוּ֙ בֶּן־הַמַּ֣עֲכָתִ֔י הֵ֖מָּה וְאַנְשֵׁיהֶֽם׃
Gedalja sverger troskap
Gedalja sverget overfor Seraja, Tanhumets sønn, og de andre offiserene at de ikke trengte å frykte kaldeerne, og oppfordret dem til å bosette seg i landet.
24Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babel-kongen, så skal det gå dere godt.»
וַיִּשָּׁבַ֨ע לָהֶ֤ם גְּדַלְיָ֙הוּ֙ וּלְאַנְשֵׁיהֶ֔ם וַיֹּ֣אמֶר לָהֶ֔ם אַל־תִּֽירְא֖וּ מֵעַבְדֵ֣י הַכַּשְׂדִּ֑ים שְׁב֣וּ בָאָ֗רֶץ וְעִבְד֛וּ אֶת־מֶ֥לֶךְ בָּבֶ֖ל וְיִטַ֥ב לָכֶֽם׃ ס
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, sverget for dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
וַיִּשָּׁבַ֨ע לָהֶ֜ם גְּדַלְיָ֨הוּ בֶן־אֲחִיקָ֤ם בֶּן־שָׁפָן֙ וּלְאַנְשֵׁיהֶ֣ם לֵאמֹ֔ר אַל־תִּֽירְא֖וּ מֵעֲב֣וֹד הַכַּשְׂדִּ֑ים שְׁב֣וּ בָאָ֗רֶץ וְעִבְד֛וּ אֶת־מֶ֥לֶךְ בָּבֶ֖ל וְיִיטַ֥ב לָכֶֽם׃
10Jeg selv skal bo i Mispa og stå foran kaldeerne som kommer til oss. Men dere skal samle inn vin, sommerfrukt og olje, og oppbevare det i kar, og bo i de byene dere har inntatt.»
וַאֲנִ֗י הִנְנִ֤י יֹשֵׁב֙ בַּמִּצְפָּ֔ה לַֽעֲמֹד֙ לִפְנֵ֣י הַכַּשְׂדִּ֔ים אֲשֶׁ֥ר יָבֹ֖אוּ אֵלֵ֑ינוּ וְאַתֶּ֡ם אִסְפוּ֩ יַ֨יִן וְקַ֜יִץ וְשֶׁ֗מֶן וְשִׂ֙מוּ֙ בִּכְלֵיכֶ֔ם וּשְׁב֖וּ בְּעָרֵיכֶ֥ם אֲשֶׁר־תְּפַשְׂתֶּֽם׃
Advarsel om Ismaels sammensvergelse
Johanan og de andre hærførerne, inkludert kretsen rundt Tanhumets sønn Seraja, advarte Gedalja om at Ismael, Netanjas sønn, planla å drepe ham.
13Johanan, sønn av Kareach, og alle hærførerne som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
וְיֽוֹחָנָן֙ בֶּן־קָרֵ֔חַ וְכָל־שָׂרֵ֥י הַחֲיָלִ֖ים אֲשֶׁ֣ר בַּשָּׂדֶ֑ה בָּ֥אוּ אֶל־גְּדַלְיָ֖הוּ הַמִּצְפָּֽתָה׃
14De sa til ham: «Vet du at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta livet ditt?» Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
וַיֹּאמְר֣וּ אֵלָ֗יו הֲיָדֹ֤עַ תֵּדַע֙ כִּ֞י בַּעֲלִ֣יס ׀ מֶ֣לֶךְ בְּנֵֽי־עַמּ֗וֹן שָׁלַח֙ אֶת־יִשְׁמָעֵ֣אל בֶּן־נְתַנְיָ֔ה לְהַכֹּתְךָ֖ נָ֑פֶשׁ וְלֹא־הֶאֱמִ֣ין לָהֶ֔ם גְּדַלְיָ֖הוּ בֶּן־אֲחִיקָֽם׃
15Johanan, sønn av Kareach, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skal han ta livet ditt, slik at alle judeerne som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?»
וְיוֹחָנָ֣ן בֶּן־קָרֵ֡חַ אָמַ֣ר אֶל־גְּדַלְיָהוּ֩ בַסֵּ֨תֶר בַּמִּצְפָּ֜ה לֵאמֹ֗ר אֵ֤לְכָה נָּא֙ וְאַכֶּה֙ אֶת־יִשְׁמָעֵ֣אל בֶּן־נְתַנְיָ֔ה וְאִ֖ישׁ לֹ֣א יֵדָ֑ע לָ֧מָּה יַכֶּ֣כָּה נֶּ֗פֶשׁ וְנָפֹ֙צוּ֙ כָּל־יְהוּדָ֔ה הַנִּקְבָּצִ֣ים אֵלֶ֔יךָ וְאָבְדָ֖ה שְׁאֵרִ֥ית יְהוּדָֽה׃
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareach: «Gjør ikke dette! For det du sier om Ismael, er løgn.»
וַיֹּ֨אמֶר גְּדַלְיָ֤הוּ בֶן־אֲחִיקָם֙ אֶל־יוֹחָנָ֣ן בֶּן־קָרֵ֔חַ אַֽל־*תעש **תַּעֲשֵׂ֖ה אֶת־הַדָּבָ֣ר הַזֶּ֑ה כִּֽי־שֶׁ֛קֶר אַתָּ֥ה דֹבֵ֖ר אֶל־יִשְׁמָעֵֽאל׃ ס
Mordet på Gedalja
Til tross for advarslene ble Gedalja drept av Ismael, Netanjas sønn, noe som fikk dramatiske konsekvenser for den gjenværende gruppen i Juda.
25Men i den sjuende måneden kom Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og også judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
וַיְהִ֣י ׀ בַּחֹ֣דֶשׁ הַשְּׁבִיעִ֗י בָּ֣א יִשְׁמָעֵ֣אל בֶּן־נְ֠תַנְיָה בֶּן־אֱלִ֨ישָׁמָ֜ע מִזֶּ֣רַע הַמְּלוּכָ֗ה וַעֲשָׂרָ֤ה אֲנָשִׁים֙ אִתּ֔וֹ וַיַּכּ֥וּ אֶת־גְּדַלְיָ֖הוּ וַיָּמֹ֑ת וְאֶת־הַיְּהוּדִים֙ וְאֶת־הַכַּשְׂדִּ֔ים אֲשֶׁר־הָי֥וּ אִתּ֖וֹ בַּמִּצְפָּֽה׃
1I den sjuende måneden kom Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens fremste menn, sammen med ti andre menn, til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der spiste de sammen.
וַיְהִ֣י ׀ בַּחֹ֣דֶשׁ הַשְּׁבִיעִ֗י בָּ֣א יִשְׁמָעֵ֣אל בֶּן־נְתַנְיָ֣ה בֶן־אֱלִישָׁמָ֣ע מִזֶּ֣רַע הַ֠מְּלוּכָה וְרַבֵּ֨י הַמֶּ֜לֶךְ וַעֲשָׂרָ֨ה אֲנָשִׁ֥ים אִתּ֛וֹ אֶל־גְּדַלְיָ֥הוּ בֶן־אֲחִיקָ֖ם הַמִּצְפָּ֑תָה וַיֹּ֨אכְלוּ שָׁ֥ם לֶ֛חֶם יַחְדָּ֖ו בַּמִּצְפָּֽה׃
2Da reiste Jisjmael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og de slo ned Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverd og drepte ham – han som Babylons konge hadde satt over landet.
וַיָּקָם֩ יִשְׁמָעֵ֨אל בֶּן־נְתַנְיָ֜ה וַעֲשֶׂ֥רֶת הָאֲנָשִׁ֣ים ׀ אֲשֶׁר־הָי֣וּ אִתּ֗וֹ וַ֠יַּכּוּ אֶת־גְּדַלְיָ֨הוּ בֶן־אֲחִיקָ֧ם בֶּן־שָׁפָ֛ן בַּחֶ֖רֶב וַיָּ֣מֶת אֹת֑וֹ אֲשֶׁר־הִפְקִ֥יד מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֖ל בָּאָֽרֶץ׃
3Jisjmael drepte også alle judeerne som var hos Gedalja i Mispa, og kaldeerne som var der, krigsmennene.
וְאֵ֣ת כָּל־הַיְּהוּדִ֗ים אֲשֶׁר־הָי֨וּ אִתּ֤וֹ אֶת־גְּדַלְיָ֙הוּ֙ בַּמִּצְפָּ֔ה וְאֶת־הַכַּשְׂדִּ֖ים אֲשֶׁ֣ר נִמְצְאוּ־שָׁ֑ם אֵ֚ת אַנְשֵׁ֣י הַמִּלְחָמָ֔ה הִכָּ֖ה יִשְׁמָעֵֽאל׃
Flukten til Egypt
Etter mordet på Gedalja fryktet Tanhumets sønn Seraja og de andre hærførerne babylonernes hevn, og tok folket med seg til Egypt mot profeten Jeremias råd.
2da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareach, og alle de hovmodige mennene til Jeremia: «Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dra ikke til Egypt for å bosette dere der.
וַיֹּ֨אמֶר עֲזַרְיָ֤ה בֶן־הוֹשַֽׁעְיָה֙ וְיוֹחָנָ֣ן בֶּן־קָרֵ֔חַ וְכָל־הָאֲנָשִׁ֖ים הַזֵּדִ֑ים אֹמְרִ֣ים אֶֽל־יִרְמְיָ֗הוּ שֶׁ֚קֶר אַתָּ֣ה מְדַבֵּ֔ר לֹ֣א שְׁלָחֲךָ֞ יְהוָ֤ה אֱלֹהֵ֙ינוּ֙ לֵאמֹ֔ר לֹֽא־תָבֹ֥אוּ מִצְרַ֖יִם לָג֥וּר שָֽׁם׃
4Johanan, sønn av Kareach, alle hærførerne og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bli i Juda land.
וְלֹֽא־שָׁמַע֩ יוֹחָנָ֨ן בֶּן־קָרֵ֜חַ וְכָל־שָׂרֵ֧י הַחֲיָלִ֛ים וְכָל־הָעָ֖ם בְּק֣וֹל יְהוָ֑ה לָשֶׁ֖בֶת בְּאֶ֥רֶץ יְהוּדָֽה׃
5Johanan, sønn av Kareach, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda – de som hadde vendt tilbake fra alle folkeslagene de var spredt til, for å bo i Juda land:
וַיִּקַּ֞ח יוֹחָנָ֤ן בֶּן־קָרֵ֙חַ֙ וְכָל־שָׂרֵ֣י הַחֲיָלִ֔ים אֵ֖ת כָּל־שְׁאֵרִ֣ית יְהוּדָ֑ה אֲשֶׁר־שָׁ֗בוּ מִכָּל־הַגּוֹיִם֙ אֲשֶׁ֣ר נִדְּחוּ־שָׁ֔ם לָג֖וּר בְּאֶ֥רֶץ יְהוּדָֽה׃
7De dro til Egypt, for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
וַיָּבֹ֙אוּ֙ אֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם כִּ֛י לֹ֥א שָׁמְע֖וּ בְּק֣וֹל יְהוָ֑ה וַיָּבֹ֖אוּ עַד־תַּחְפַּנְחֵֽס׃ ס