SalmeneKapittel 104

Lov HERREN, mi sjel! Herre, min Gud, du er overlag stor! Du har kledd deg i prakt og herlegdom.
Du hyller deg i lys som i ein kappe, du spenner ut himmelen som eit telt.
Du legg bjelkane i salane dine over vatna, du gjer skyene til vogna di, du fer fram på vengene til vinden.
Du gjer englar til vindar og tenarane dine til logande eld.
Du grunnfeste jorda på grunnvollane hennar, ho skal aldri i æva velta.
Djupet dekte henne som ei kappe, vatnet stod over fjella.
For trugsmålet ditt flykta dei, for lyden av tora di rømde dei.
Fjell steig opp, dalar sokk ned til den staden du hadde fastsett for dei.
Du sette ei grense dei ikkje kan gå over, dei skal aldri meir dekkja jorda.
Du sender kjeldene ut i bekkane, dei renn mellom fjella.
Dei gjev drikke til alle dyra på marka, villasena sløkkjer tørsten sin.
Ved dei bur fuglane under himmelen, dei syng mellom greinene.
Du vatnar fjella frå salane dine, jorda vert metta av frukta av ditt verk.
Du lèt graset gro for feet og vokstrar til mennesket å dyrka, så det kan få brød ut av jorda.
Vin som gleder menneskehjarta, olje som får andletet til å skina, og brød som styrkar menneskehjarta.
Trea til HERREN vert metta, sedrane i Libanon som han har planta.
Der byggjer fuglane reir, storken har heimen sin i furutrea.
Dei høge fjella er for steingeiter, klippene er tilflukt for fjellgrevlingar.
Du skapte månen til å visa tidene, sola veit når ho skal gå ned.
Du sender mørkret, og det vert natt, då rører seg alle dyra i skogen.
Dei unge løvene brøler etter rov og søkjer føda si frå Gud.
Når sola stig opp, trekkjer dei seg tilbake og legg seg i holene sine.
Då går mennesket ut til arbeidet sitt, til gjerningen sin til kvelden kjem.
Kor mange verka dine er, HERRE! Du har gjort dei alle med visdom, jorda er full av det du eig.
Der er havet, stort og vidt! Der er det mylder utan tal, levande skapningar, små og store.
Der fer skipa, og Leviatan som du har forma til å leika seg der.
Alle ventar på deg, at du skal gje dei føda i rett tid.
Du gjev dei, dei samlar inn. Du opnar handa di, dei vert metta med godt.
Du løyner andletet ditt, dei vert gripne av redsle. Du tek ånda deira bort, dei døyr og vender attende til støv.
Du sender ut ånda di, dei vert skapte, og du fornyer jordoverflata.
Må HERRENS herlegdom vara til evig tid! Må HERREN gleda seg over verka sine!
Han ser på jorda, og ho skjelv, han rører ved fjella, og dei ryker.
Eg vil syngja for HERREN så lenge eg lever, eg vil lovsyngja min Gud så lenge eg er til.
Måtte tankane mine vera han til glede! Eg vil gleda meg i Herren.
Måtte syndarane forsvinna frå jorda og dei ugudelege ikkje vera meir! Lov HERREN, mi sjel! Halleluja!