SalmeneKapittel 136

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.

Takk gudane sin Gud, for hans miskunn varer evig.

Takk herrane sin Herre, for hans miskunn varer evig.

Han som åleine gjer store under, for hans miskunn varer evig.

Han som skapte himmelen med visdom, for hans miskunn varer evig.

Han som breidde jorda ut over vatnet, for hans miskunn varer evig.

Han som skapte dei store lysa, for hans miskunn varer evig.

Sola til å råda om dagen, for hans miskunn varer evig.

Månen og stjernene til å råda om natta, for hans miskunn varer evig.

Han som slo dei førstefødde i Egypt, for hans miskunn varer evig.

Og førte Israel ut frå dei, for hans miskunn varer evig.

Med sterk hand og utstrekt arm, for hans miskunn varer evig.

Han som kløyvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.

Og førte Israel tvers igjennom, for hans miskunn varer evig.

Og styrta farao og hæren hans i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.

Han som førte folket sitt gjennom øydemarka, for hans miskunn varer evig.

Han som slo store kongar, for hans miskunn varer evig.

Og drap veldige kongar, for hans miskunn varer evig.

Sihon, kongen over amorittane, for hans miskunn varer evig.

Og Og, kongen i Basan, for hans miskunn varer evig.

Og gav landet deira som arv, for hans miskunn varer evig.

Som arv til Israel, tenaren sin, for hans miskunn varer evig.

Han som hugsa oss i vår fornedring, for hans miskunn varer evig.

Og fria oss frå fiendane våre, for hans miskunn varer evig.

Han som gjev mat til alt som lever, for hans miskunn varer evig.

Takk himmelens Gud, for hans miskunn varer evig.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 136

Hovedtema: En litanisk lovsang som priser Gud for hans evige nåde gjennom skapelsen og Israels historie.

Innhold: Salmen åpner med oppfordring til å takke Herren, gudenes Gud og herrenes Herre. Den priser Gud som skaper av himmel, jord og himmellegemer, deretter hans mektige gjerninger i utfrielsen fra Egypt, vandringen gjennom ørkenen og erobringen av landet. Hvert vers avsluttes med refrenget «for hans miskunn varer evig», som gjentas 26 ganger.

Nøkkelord/bilder:

Chesed (חֶסֶד): Guds trofaste, paktsbundne kjærlighet som varer evig – salmens gjennomgående tema.
Skapelsen: Gud formet himmelen med visdom, utbredte jorden over vannene og skapte de store lysene (v. 5-9).
Utfrielsen (Exodus): Gud slo Egypts førstefødte, førte Israel ut med sterk hånd og delte Sivsjøen (v. 10-15).
Arvelandet: Gud ga landet til kongene Sihon og Og som arv til Israel, sin tjener (v. 17-22).

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salme 136 kalles tradisjonelt «Den store Hallel» (הַלֵּל הַגָּדוֹל) i jødisk liturgi, til forskjell fra den egyptiske Hallel (Salme 113–118). Den ble sunget ved påskemåltidet, spesielt i forbindelse med det fjerde begeret. Salmens responsoriske struktur – der omkvædet «for hans miskunn varer evig» gjentas 26 ganger – peker mot antifonal tempeltilbedelse der en forsanger ledet og menigheten eller et levittisk kor svarte. Denne formen er dokumentert i 2 Krønikebok 7,3 og Esra 3,11.

Salmen følger en gjenkjennelig struktur fra gammelorientalske hymner: først lovprises guddommen (v. 1–3), deretter opplistes hans gjerninger i skapelsen (v. 4–9), så hans historiske frelseshandlinger (v. 10–22), og til slutt hans vedvarende omsorg (v. 23–26).

Steder

Sivsjøen (יַם־סוּף, v. 13, 15) refererer tradisjonelt til Rødehavet eller en av innsjøene i det egyptiske grenseområdet. Bashan (v. 20) var et fruktbart høyland øst for Galileasjøen, kjent for sine eiketrær og fete storfe.

Personer

Sihon, amoritterkongen (v. 19) regjerte fra Heshbon over områdene øst for Jordan. Og, kongen i Bashan (v. 20) hersket med hovedsteder i Ashtarot og Edrei. Disse to mektige kongene ble beseiret av israelittene før de krysset Jordan (4 Mos 21). Seirene ble paradigmatiske eksempler på Guds makt og nevnes gjentatte ganger i Det gamle testamentet.

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet חֶסֶד (ḥesed), som gjentas i hvert vers, er et av Det gamle testamentets rikeste teologiske begreper. Det oversettes ulikt som «miskunn», «trofasthet», «nåde» eller «kjærlighet». Ordet betegner Guds paktstroskap – en aktiv, lojal kjærlighet som opprettholder relasjonen til hans folk gjennom alle omstendigheter. Uttrykket לְעוֹלָם חַסְדּוֹ («hans miskunn varer evig») fungerer som en liturgisk bekjennelse av Guds uforanderlige karakter.

Personer2

Jakob3 Sihon (amorittkonge)1

Alle personer →

Viktige ord7

Barmhjertighet — Guds nådige og kjærlige omsorg for menneskene, som viser hans villighet til å tilgi og hjelpe dem i nød.
Herren — En tittel som brukes om Gud for å vise respekt og anerkjenne hans autoritet og makt.
Utstrakte arm — Et bilde på Guds makt og styrke som han bruker for å beskytte og redde sitt folk.
Frelse — Guds handling av å redde mennesker fra synd og død, og gi dem evig liv.
Fiender — De som står imot Gud og hans folk, og prøver å skade eller ødelegge dem.
Takksigelse — Uttrykk for takknemlighet og ærbødighet overfor Gud for hans godhet og barmhjertighet.
Evighet — Uendelig tid, som symboliserer Guds tidløshet og uforanderlighet.