SalmeneKapittel 50

Ein salme av Asaf. Den mektige, Gud, Herren, talar og kallar på jorda, frå soloppgang til solnedgang.
En salme av Asaf. Gud, Den Mektige, HERREN, har talt og kalt på jorden, fra solens oppgang til dens nedgang.
Frå Sion, den fullkomne i venleik, strålar Gud fram.
Fra Sion, skjønnhetens fullkommenhet, stråler Gud fram.
Vår Gud kjem og skal ikkje teia. Eld fortærer framfor han, og ikring han rasar veldig storm.
Vår Gud kommer og skal ikke tie. Foran ham går en fortærende ild, og rundt ham raser en mektig storm.
Han kallar på himmelen der oppe og på jorda, for han vil døma folket sitt.
Han kaller på himmelen der oppe og på jorden, for å dømme sitt folk.
Samla dei trufaste mine til meg, dei som har gjort pakt med meg ved offer.
Samle mine trofaste til meg, de som har sluttet pakt med meg ved offer.
Og himmelen forkynner hans rettferd, for Gud sjølv er domar. Sela.
Og himmelen forkynner hans rettferdighet, for Gud selv er dommer. Sela
Høyr, folket mitt, eg vil tala! Israel, eg vil vitna mot deg: Eg er Gud, din Gud.
Hør, mitt folk, jeg vil tale! Israel, jeg vil vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.
Det er ikkje for offera dine eg refsar deg, brennoffera dine er alltid framfor meg.
Det er ikke for dine ofre jeg irettesetter deg – dine brennoffer er stadig foran meg.
Eg vil ikkje ta oksar frå huset ditt eller bukkar frå kvea di.
Jeg vil ikke ta en okse fra ditt hus eller bukker fra dine innhegninger.
For alle dyr i skogen er mine, og feet på tusen fjell.
For alle skogens dyr tilhører meg, og buskapen på de tusen fjell.
Eg kjenner alle fuglar i fjella, og alt som rører seg på marka, er hos meg.
Jeg kjenner alle fuglene i fjellene, og alt som rører seg på marken, er hos meg.
Om eg var svolten, ville eg ikkje seia det til deg, for verda og alt som fyller henne, er mitt.
Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for verden og alt den rommer tilhører meg.
Skulle eg vel eta kjøt av oksar og drikka blod av bukkar?
Spiser jeg kjøtt av okser, eller drikker jeg blod av bukker?
Ber fram takkoffer til Gud, og innfri lovnadene dine til Den høgste.
Ofr takkoffer til Gud, og innfri dine løfter til Den Høyeste.
Kall på meg på naudsdagen, så vil eg berga deg, og du skal æra meg.
Rop til meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.
Men til den gudlause seier Gud: Kva rett har du til å forkynna lovene mine og ta mi pakt i din munn?
Men til den ugudelige sier Gud: Hva rett har du til å forkynne mine forskrifter og ta min pakt i din munn?
Du hatar tukt og kastar orda mine bak deg.
Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg.
Når du ser ein tjuv, spring du med han, og med ekteskapsbryterane held du saman.
Når du ser en tyv, slår du følge med ham, og med ekteskapsbrytere holder du lag.
Du slepper munnen laus med vondt, og tunga di smir saman svik.
Du slipper din munn løs med ondskap, og din tunge spinner svik.
Du sit der og talar mot bror din, du baktalar son til di eiga mor.
Du sitter der og snakker mot din bror, du baktaler din egen mors sønn.
Dette har du gjort, og eg tagde. Du trudde eg var som deg. Men eg vil refsa deg og leggja det fram for augo dine.
Dette har du gjort, og jeg har tidd. Du tenkte at jeg var som deg. Men jeg skal refse deg og legge det fram for dine øyne.
Skjøna dette, de som gløymer Gud, elles riv eg dykk sund, og ingen kan berga.
Forstå dette, dere som glemmer Gud, så jeg ikke river dere i stykker uten at noen kan redde.
Den som ofrar takkoffer, ærar meg. Den som aktar på sin veg, skal eg la sjå Guds frelse.
Den som ofrer takkoffer, ærer meg. Den som holder den rette vei, ham vil jeg la se Guds frelse.