SalmeneKapittel 82

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ein salme av Asaf. Gud står i gudeforsamlinga, midt blant gudane held han dom.

Kor lenge vil de døma urettferdig og visa partisk omsyn til dei ugudlege? Sela.

Gjev den veike og foreldrelause rett, lat den hjelpelause og fattige få rettferd.

Berg den svake og den trengande, riv dei ut or hendene på dei ugudlege.

Dei forstår ikkje og skjønar ikkje, dei vandrar i mørker. Alle grunnvollane på jorda vaklar.

Eg har sagt: «De er gudar, de er alle born av Den Høgste.»

Men de skal døy som menneske og falla som ein av fyrstane.

Reis deg, Gud, døm jorda! For du skal arva alle folkeslag.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 82

Hovedtema: Gud dømmer de guddommelige vesener som har sviktet sitt ansvar for rettferdighet.

Innhold: Gud står i sin guddommelige forsamling og holder dom over «gudene» (elohim). Han anklager dem for å dømme urettferdig og favorisere de onde, i stedet for å beskytte de svake, fattige og foreldreløse. Fordi de vandrer i mørke og svikter sitt kall, skal de dø som mennesker. Salmen avsluttes med en bønn om at Gud selv må reise seg og dømme hele jorden.

Nøkkelord/bilder:

Guds forsamling (עֲדַת־אֵל): Den himmelske rådforsamlingen hvor Gud troner som øverste dommer.
Elohim (אֱלֹהִים): Guddommelige vesener eller dommere med ansvar for rettferdighet på jorden.
De svake (דַּל, יָתוֹם, עָנִי): De fattige, foreldreløse og undertrykte som dommerne skulle beskytte.
Dø som mennesker: Advarselen om at selv guddommelige vesener mister sin status ved urettferdighet.

Historisk kontekst

Nøkkelbegreper

Salme 82 inneholder flere hebraiske nøkkelbegreper som krever spesiell oppmerksomhet. Ordet אֱלֹהִים (elohim) brukes på to måter i denne salmen: I vers 1 og 8 refererer det til Israels Gud, mens det i midten av vers 1 og i vers 6 brukes om andre vesener i den himmelske forsamlingen. Uttrykket בַּעֲדַת־אֵל (ba'adat-el, «i Guds forsamling») beskriver et himmelsk råd der Gud presiderer som øverste dommer. Begrepet בְּנֵי עֶלְיוֹן (bene elyon, «Den høyestes sønner») i vers 6 betegner disse himmelske vesenene som Guds «barn» med delegert autoritet.

Hendelser og skikker

Forestillingen om en himmelsk forsamling der Gud sitter til doms over andre guddommelige vesener, har klare paralleller i den omkringliggende nærorientalske kulturen. I ugarittiske tekster fra det andre årtusen f.Kr. beskrives guden El som leder av et guderåd. I mesopotamiske tekster finner vi lignende scener der gudene samles for å fatte beslutninger. Salmen transformerer imidlertid dette motivet radikalt: De andre «gudene» er ikke selvstendige makter, men underordnede vesener som holdes ansvarlige av Israels Gud. Deres oppgave var å sikre rettferdighet for de sårbare i samfunnet – den svake (dal), farløse (yatom), hjelpeløse (ani), fattige (rash) og trengende (evyon) – kategorier som går igjen i gammeltestamentlig sosialetikk og lov.

Kapittel-spesifikke funn

Ugarittiske tekster fra Ras Shamra (oppdaget fra 1929 og fremover) har gitt verdifull bakgrunn for å forstå Salme 82. Disse tekstene beskriver «El's forsamling» (pḫr 'ilm) og «gudenes sønner» (bn 'ilm) i termer som ligner sterkt på salmens språk. Dette viser at salmisten benyttet kjent religiøst vokabular fra sin samtid, men med et polemisk formål: Å demonstrere at disse såkalte gudene er dødelige vesener under Israels Gud, som alene har absolutt makt over alle nasjoner (vers 8).

Personer1

Asaf1

Alle personer →

Viktige ord7

Gud — Den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Forsamling — En gruppe mennesker samlet for å tilbe Gud og lytte til hans ord.
Gudesønn — En betegnelse på engler eller himmelske vesener som er nær Gud og tjener ham.
Dommere — Personer med autoritet til å dømme og fatte beslutninger på vegne av Gud og folket.
Rettferdighet — Prinsippet om å handle i samsvar med Guds vilje og moral, inkludert rettferdig behandling av andre.
Verdens grunnvoll — Begrepet som refererer til det fundamentet som verden er bygget på, både fysisk og åndelig.
Arve — Å motta noe, spesielt eiendom eller status, fra en forelder eller forfader etter deres død.