FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 88

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ein song, ein salme av Korah-sønene. Til kormeisteren. Etter «Mahalat leannot». Ein læresalme av Heman, esrahitten.
En sang, en salme av Korah-sønnene. For korlederen. Etter «Mahalat leannot». En læresang av esrahitten Heman.
Herre, Gud, du som frelser meg, om dagen ropar eg, om natta er eg for ditt åsyn.
Herre, min frelses Gud, dag og natt roper jeg til deg.
Lat bøna mi koma fram for deg, bøyg øyra ditt til mitt rop.
La min bønn komme frem for ditt ansikt, vend ditt øre til mitt rop.
For sjela mi er metta med ulukker, og livet mitt er nær dødsriket.
For min sjel er mett av lidelser, og mitt liv er nær dødsriket.
Eg vert rekna blant dei som fer ned i grava, eg er som ein mann utan kraft.
Jeg regnes blant dem som går ned i graven, jeg er blitt som en mann uten kraft.
Eg er sett fri blant dei døde, lik dei drepne som ligg i grava, dei du ikkje lenger hugsar, dei som er avskorne frå di hand.
Blant de døde er jeg fri, lik de drepte som ligger i graven, dem du ikke lenger husker, de som er avskåret fra din hånd.
Du har lagt meg i den djupaste grava, i mørkret, i djupet.
Du har lagt meg i den dypeste grav, i mørke steder, i dypet.
Din vreide tyngjer meg, og med alle dine brenningar trykkjer du meg ned. Sela.
Din vrede hviler tungt på meg, med alle dine bølger trykker du meg ned. Sela
Du har drive vennene mine bort frå meg, du har gjort meg til ein styggedom for dei. Eg er innestengd og kan ikkje koma ut.
Du har drevet mine venner bort fra meg, du har gjort meg motbydelig for dem. Jeg er innestengt og kan ikke komme ut.
Auga mitt er uttæra av liding. Eg ropar til deg, Herre, kvar dag, eg strekkjer hendene mine ut mot deg.
Mitt øye er sløvet av lidelse. Jeg påkaller deg, Herre, hver dag, jeg strekker mine hender ut mot deg.
Gjer du under for dei døde? Kan daudingane stå opp og prisa deg? Sela.
Gjør du under for de døde? Kan skygger reise seg og prise deg? Sela
Vert di miskunn fortalt i grava, din truskap i undergangen?
Forkynnes din nåde i graven, din trofasthet i avgrunnen?
Vert dine under kjende i mørkret, din rettferd i gløymsla sitt land?
Blir dine under kjent i mørket, din rettferdighet i glemselens land?
Men eg, til deg, Herre, ropar eg om hjelp, og om morgonen kjem bøna mi deg i møte.
Men jeg roper til deg om hjelp, Herre, og om morgenen kommer min bønn deg i møte.
Kvifor, Herre, støyter du meg bort? Kvifor løyner du andletet ditt for meg?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Eg er elendig og døyande frå ungdomen av, eg har bore dine redsler og er fortvila.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av. Jeg bærer dine redsler og er motløs.
Din brennande vreide har gått over meg, dine redsler har gjort ende på meg.
Din brennende vrede går over meg, dine redsler tilintetgjør meg.
Dei omgjev meg som vatn heile dagen, dei kringset meg på alle sider.
De omgir meg som vann hele dagen, de lukker seg sammen om meg.
Du har drive ven og nærmaste bort frå meg, mine kjende er mørkret.
Du har drevet venn og kjær bort fra meg, mine fortrolige er bare mørke.
←→