FLOGVIT
.bible

SefanjaKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Samla dykk, ja, kom saman, du folk utan lengsel!
Samle dere, ja, samle dere sammen, du folk uten lengsel!
Før forordninga vert fødd, før dagen fer forbi som agner, før Herrens brennande vreide kjem over dykk, før Herrens vredesdag kjem over dykk.
Før dekretet trer i kraft, før dagen farer forbi som agner, før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredesdag kommer over dere.
Søk Herren, alle de audmjuke i landet, de som gjer det han har fastsett. Søk rettferd, søk audmjuke! Kanskje kan de bli løynde på Herrens vredesdag.
Søk Herren, alle dere ydmyke i landet, dere som holder hans bud. Søk rettferdighet, søk ydmykhet! Kanskje dere vil bli skjermet på Herrens vredesdag.
For Gaza skal verta forlaten, og Asjkalon til ei øydemark. Asjdod skal drivast ut midt på dagen, og Ekron skal rykkjast opp med rot.
For Gasa skal bli forlatt, og Asjkalon bli til ødemark. Asjdod skal bli drevet bort midt på dagen, og Ekron skal bli rykket opp med rot.
Ve dykk som bur ved kysten, de kretarar! Herrens ord er mot dykk, Kanaan, du filisterland: Eg skal øydeleggja deg så ingen bur att.
Ve dere som bor ved kysten, dere kretere! Herrens ord er mot dere, Kanaan, filistrenes land: Jeg vil ødelegge deg så ingen blir igjen.
Kystlandet skal verta til beitemark, med hytter for gjetarar og innhegningar for sauer.
Kystlandet skal bli til beitemarker med gjeterhytter og innhegninger for småfe.
Kystlandet skal tilhøyra dei som er att av Judas hus. Der skal dei føra dyra sine på beite. I husa i Asjkalon skal dei leggja seg ned om kvelden. For Herren deira Gud skal sjå til dei og venda lagnaden deira.
Kysten skal tilhøre resten av Judas hus. Der skal de la feet beite. Om kvelden skal de hvile i husene i Asjkalon, for Herren deres Gud skal se til dem og vende deres skjebne.
Eg har høyrt spottinga frå Moab og hånorda frå Ammons born, korleis dei har spotta folket mitt og gjort seg store mot grensene deira.
Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.
Difor, så sant eg lever, seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Moab skal verta som Sodoma, og Ammons born som Gomorra – eit land med nesler og saltgropar, ei øydemark for alltid. Dei som er att av folket mitt, skal plyndra dei, og det som er att av mitt folk, skal arva dei.
Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra – et nesselkratt, en saltgruve og en ødemark for alltid. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folkeslag, skal arve dem.
Dette skal dei få for hovmodet sitt, fordi dei spotta og gjorde seg store mot folket til Herren over hærskarane.
Dette skal de få for sitt hovmod, fordi de hånte og opphøyet seg mot Herren, hærskarenes Guds folk.
Herren skal vera skræmeleg for dei, for han skal gjera alle gudane på jorda til inkjes. Alle øyane med folkeslaga skal tilbe han, kvar frå sin stad.
Herren skal være fryktinngytende mot dem, for han lar alle jordens guder tæres bort. Alle kystlandenes folk skal tilbe ham, hver fra sitt sted.
Også de, kusjttar, skal verta drepne med mitt sverd.
Også dere, kusjitter, skal gjennombores av mitt sverd.
Han skal strekkja handa si mot nord og øydeleggja Assyria. Han skal gjera Ninive til ei øydemark, tørr som ørkenen.
Han skal rekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han skal gjøre Ninive til en ødemark, tørr som ørkenen.
Buskapar skal leggja seg ned midt i byen, allslags dyr. Både pelikan og pinnsvin skal overnatta på søyletoppane hennar. Ei røyst skal syngja i vindauga, ruinar på dørstokken, for sederverket er rive bort.
Flokker skal hvile midt i byen, alle slags dyr. Både pelikan og pinnsvin skal overnatte på søyletoppene. En stemme skal synge i vinduet, ødeleggelse skal være på dørterskelen, for sederpanelet er revet av.
Dette er den glade byen som budde trygt, som sa i hjarta sitt: «Eg og ingen annan!» Korleis har ho vorte til ei øydemark, ein kvilestad for ville dyr! Alle som går forbi henne, blæs og viftar med handa.
Dette er den jublende byen som bodde så trygt, som sa i sitt hjerte: «Jeg er, og ingen andre.» Å, hvordan er den blitt til en ødemark, et tilholdssted for ville dyr! Alle som går forbi henne, vil plystre og vifte med hånden.
←→