Antallet etterkommere av presteslekten Harim som vendte tilbake fra det babylonske eksilet (Esra 2:39; Nehemja 7:42). Tallet har ingen etablert symbolsk betydning utover denne historiske konteksten.
Tallet 1017 forekommer i Bibelen som antall etterkommere av Harim som vendte tilbake til Juda etter det babylonske eksilet, nevnt i både Esra 2:39 og Nehemja 7:42. Harim var en presteslekt, og opptellingen er en del av de detaljerte folkeregistrene som dokumenterte hjemvendelsen under Serubabel. Disse listene hadde stor praktisk og teologisk betydning, da de bekreftet slektstilhørighet og dermed retten til å tjenestegjøre i tempelet. Utover denne konkrete historiske konteksten har tallet 1017 ingen etablert symbolsk rolle i bibelsk numerologi eller jødisk tradisjon. Harim (חָרִם) nevnes blant de presteslektene som kunne dokumentere sin slektshistorie ved hjemkomsten fra Babylon. Navnet kan bety «innviet» eller «forbannelse/ban» (jf. herem), noe som gir en interessant dobbeltbetydning i konteksten av helligelse og tjeneste. Folkelistene i Esra 2 og Nehemja 7 er nesten identiske, men inneholder noen tallmessige avvik for visse slekter. For Harims etterkommere er tallet 1017 likt i begge lister, noe som styrker tekstens pålitelighet på dette punktet. I rabbinsk tradisjon ble det lagt stor vekt på slektsregistrenes nøyaktighet, særlig for presteslektene (kohanim), da kun de med verifisert avstamning kunne utføre tempeltjeneste (jf. Esra 2:62–63).*