Antallet etterkommere av presteslekten Immer som vendte tilbake fra det babylonske eksil.
Tallet 1052 forekommer i hjemvendingslistene i Esra 2:37 og Nehemja 7:40, der det angir antallet etterkommere av Immer – en av de fremtredende presteslektene i Israel. Disse listene dokumenterer hvem som vendte tilbake fra det babylonske eksil til Juda og Jerusalem under ledelse av Serubabel og Josva. At Immers slekt talte 1052 personer, plasserer den blant de større presteslektene som vendte hjem, noe som understreker denne familiens betydning i gjenoppbyggingen av tempeltjenesten. Listene i Esra og Nehemja fungerer som et teologisk vitnesbyrd om Guds trofasthet i å bevare sitt folk og spesielt prestetjenesten gjennom eksilet. Immer var en av de 24 preste-avdelingene (mishmàrot) som ble opprettet under David (1 Krøn 24:14). Navnet Immer (אִמֵּר) kan bety «han har sagt» eller «lam», og slekten er også nevnt i forbindelse med Pashur ben Immer, en prest og tempeloppsynsmann på Jeremias tid (Jer 20:1). Hjemvendingslistene i Esra 2 og Nehemja 7 er nesten identiske og regnes av forskere som to versjoner av samme grunnliste. At begge oppgir nøyaktig 1052 for Immers etterkommere, styrker tekstens pålitelighet. Listene hadde en viktig funksjon i å dokumentere legitim avstamning, særlig for prestene som måtte bevise sin slektslinje for å få tjenestegjøre i tempelet. I rabbinsk tradisjon ble prestetjenestens kontinuitet sett som avgjørende for Israels åndelige gjenopprettelse etter eksilet. Presteslektenes tilbakevending og deres dokumenterte antall ble forstått som et tegn på at Gud opprettholdt sin pakt med Levis stamme.*