Stort tall knyttet til Guds barmhjertighet mot Ninive, Salomos tempelinnvielse, Davids hærstyrker og Guds dom over frafallet Juda.

Tallet 120000 forekommer i flere viktige bibelske sammenhenger. Ved innvielsen av tempelet ofret Salomo 120000 småfe som fredsoffer, et enormt antall som understreker storslåttheten i tilbedelsen av Gud og den overstrømmende gleden over at Herrens hus ble innviet (1. Kong 8:63; 2. Krøn 7:5). I 1. Krønikebok 12:38 nevnes 120000 krigere fra stammene øst for Jordan som sluttet seg til David i Hebron for å gjøre ham til konge over hele Israel, et tall som vitner om bred støtte og enhet i folket. I en mørkere sammenheng forteller 2. Krønikebok 28:6 at Pekah, Remaljas sønn, drepte 120000 mann i Juda på én dag – et forferdelig tap som forklares med at de hadde forlatt Herren. Mest kjent er kanskje Jona 4:11, der Gud selv begrunner sin barmhjertighet mot Ninive ved å peke på at byen har mer enn 120000 mennesker som «ikke kan skjelne mellom høyre og venstre», samt mengder av dyr. Samlet sett opptrer 120000 i spenningsfeltet mellom Guds storslåtte velsignelse, folkenes samling, alvorlig dom og universell barmhjertighet.