Antallet etterkommere av Elam som vendte tilbake fra det babylonske eksilet, nevnt i Esras og Nehemjas folketellinger.
Tallet 1254 forekommer fire ganger i Bibelen, alle i forbindelse med folketellingene over dem som vendte tilbake til Juda etter det babylonske eksilet. I Esra 2:7 og Nehemja 7:12 oppgis antallet etterkommere av Elam til 1254, og i Esra 2:31 og Nehemja 7:34 oppgis det samme tallet for etterkommerne av «den andre Elam». At begge gruppene har nøyaktig samme antall – 1254 – er påfallende og har vært gjenstand for diskusjon blant bibelforskere. Tallets gjentakelse i disse tekstene understreker den nøyaktige bokføringen som preget hjemvendelsen og gjenoppbyggingen av det jødiske samfunnet etter eksilet, en tid da identitet, slektstilhørighet og legitimitet var av avgjørende betydning for det gjenreiste fellesskapet. Elam nevnes som en sønn av Sem i 1. Mosebok 10:22 og er også navnet på et oldtidsrike øst for Mesopotamia. Slektsnavnet 'Elam' i Esra og Nehemja refererer imidlertid til en judisk slektslinje, ikke til det elamittiske folket. At både 'Elam' og 'den andre Elam' har nøyaktig 1254 etterkommere har fått enkelte forskere til å spørre om det kan dreie seg om en avskriverfeil eller om de to gruppene opprinnelig var én og samme slekt. Andre mener at den identiske tellingen bekrefter listenes nøyaktighet, ettersom en kopist neppe ville gjentatt samme tall ved en tilfeldighet. Folketellingene i Esra 2 og Nehemja 7 er nært parallelle lister som tjente som legitimasjonsdokumenter for dem som returnerte fra Babylon under persisk styre (ca. 538 f.Kr. og fremover). Listene var viktige for å fastslå hvem som hadde rett til land, tempeladgang og presteskap.*