Tallet 127 er knyttet til Saras leveår og symboliserer et fullkomment og velsignet liv i bibelsk og jødisk tradisjon.
I 1. Mosebok 23:1 står det at Sara levde i 127 år, og hun er den eneste kvinnen i Bibelen hvis nøyaktige alder ved døden er oppgitt, noe som understreker hennes unike betydning i frelseshistorien. Tallet 127 dukker også opp i Esters bok, der kong Ahasveros hersket over 127 provinser fra India til Kusj (Ester 1:1), og det samme tallet gjentas når Mordekais brev sendes ut til alle disse provinsene (Ester 8:9). I rabbinsk tradisjon ses denne gjentakelsen som mer enn en tilfeldighet – den knyttes direkte til Saras åndelige arv, der Ester som hennes etterkommer fikk innflytelse over like mange provinser som Sara hadde leveår. I Bereishit Rabbah 58:1 tolkes Saras 127 år som en sammensetning av 100, 20 og 7: ved 100 år var hun like syndfri som ved 20, og ved 20 var hun like vakker som ved 7. Den uvanlige formuleringen i grunnteksten – «hundre år og tjue år og syv år» – danner grunnlaget for denne utlegningen. Ifølge rabbinsk tradisjon (Bereishit Rabbah 58:3; jf. Talmud Megillah 13b) var Ester en etterkommer av Sara, og de 127 provinsene Ahasveros hersket over tilsvarer nøyaktig Saras 127 leveår. Barnebarnet fikk dermed herske over like mange provinser som bestemoren hadde leveår. Sara er den eneste kvinnen i hele Den hebraiske bibelen hvis presise alder ved døden er nevnt. Dette har blitt tolket som et uttrykk for hennes spesielle status som stammor for Israels folk.*