Fullkommenhet i tjeneste og velsignelse – tallet 128 forekommer i forbindelse med hjemvendte familier, tempelsangere og stridsmenn etter eksilet, og Salme 128 lovpriser den gudfryktiges velsignelse.
Tallet 128 opptrer flere steder i de historiske bøkene knyttet til Israels gjenoppbygging etter det babylonske eksilet. I Esra 2:23 og Nehemja 7:27 telles mennene fra Anatot til 128, og i Esra 2:41 er sangerne fra Asafs slekt 128 i tallet – en gruppe som hadde en sentral rolle i tempeltjenesten. I Nehemja 11:14 nevnes 128 dyktige stridsmenn som tjenestegjorde i Jerusalem etter hjemkomsten. Disse forekomstene knytter tallet til gjenreisning, tjeneste og trofast innsats i Guds folk. Salme 128 er en pilegrimssalme (Shir HaMa'alot) som lovpriser den gudfryktige som frykter Herren. Salmen tegner et bilde av velsignelse gjennom arbeid, familielykke og fred over Israel, og gir dermed tallet en sterk tematisk tilknytning til gudsfrykt, velsignelse og shalom. Anatot var en levittisk by i Benjamins stammeområde, kjent som profeten Jeremias hjemby (Jer 1:1). At 128 menn fra denne byen vendte tilbake fra eksilet viser byens fortsatte betydning i Israels historie. Asafs etterkommere (128 sangere i Esra 2:41) var en av de tre store sangerfamiliene ved tempelet, grunnlagt av levitten Asaf som David innsatte til lovsangstjeneste (1. Krøn 16:5). Flere salmer tilskrives Asaf (Salme 50, 73–83). Matematisk er 128 lik 2 opphøyd i 7 (2⁷), noe som kombinerer tallene 2 (vitnesbyrd, par) og 7 (fullkommenhet, helhet). Dette er imidlertid en moderne numerologisk observasjon snarere enn en etablert bibelsk tradisjon. Salme 128 er den niende av de femten pilegrimssangene (Salme 120–134), som ble sunget av pilegrimer på vei opp til Jerusalem. I rabbinsk tradisjon har salmen blitt knyttet til ekteskapelig velsignelse og leses i noen tradisjoner ved bryllupsseremonier.*