Tallet 1290 refererer til en profetisk tidsperiode på 1290 dager nevnt i Daniels bok (Daniel 12:11), knyttet til endetidshendelser.
I Daniel 12:11 står det: «Fra den tid det daglige offeret blir avskaffet og den ødeleggende styggedom blir reist, skal det gå tusen to hundre og nitti dager.» Tallet tolkes som en profetisk tidsperiode som markerer tiden mellom avskaffelsen av tempelofferet og en eskatologisk oppfyllelse. I jødisk og kristen tradisjon har dette tallet blitt knyttet til endetidsberegninger og historiske hendelser som Antiokus IV Epifanes' vanhelligelse av tempelet, samt fremtidige eskatologiske forventninger. Det står i nær sammenheng med det påfølgende tallet 1335 dager i Daniel 12:12, som lover velsignelse for dem som holder ut. Forskjellen mellom de 1290 dagene og de 1260 dagene (3½ år) som nevnes andre steder i Daniel og Åpenbaringen, har vært gjenstand for mye diskusjon. De ekstra 30 dagene har blitt tolket som en overgangsperiode for renselse eller gjenopprettelse av tempelofferet. Antiokus IV Epifanes vanhelliget tempelet i Jerusalem i 167 f.Kr. ved å reise et alter for Zevs i tempelet, en hendelse som mange historisk-kritiske forskere anser som den primære konteksten for Daniels profetier om «den ødeleggende styggedom».*