Kehats levealder og enheten mellom brødre – forbindelse mellom levittisk tjeneste og guddommelig velsignelse over fellesskap
Tallet 133 forekommer i Bibelen som levealderen til Kehat, sønn av Levi og stamfar til den levittiske Kehat-slekten (2. Mos 6:18). Kehat var far til Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, og gjennom Amram stamfar til både Moses og Aron. Kehat-slekten fikk det helligste oppdraget blant levittene: å bære paktkisten og de helligste gjenstandene i tabernaklet (4. Mos 4:4–15). At Kehats lange levetid er markert i teksten, understreker hans betydning som bindeledd mellom patriarken Levi og den mosaiske åpenbaringen. Symbolsk er tallet 133 også knyttet til Salme 133, en av pilegrimssalmene (Shir HaMa'alot), der David priser verdien av fellesskap og enhet med ordene «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen i enhet». Sammen peker disse tekstene mot et gjennomgående bibelsk motiv: velsignelsen over dem som tjener Gud i enhet og samhold. Kehat-slekten (kehatittene) hadde ansvar for de aller helligste gjenstandene i tabernaklet, inkludert paktkisten, skuebrødsbordet, lysestaken og altrene. De måtte ikke røre de hellige gjenstandene direkte, men bære dem med stenger etter at Aron og hans sønner hadde dekket dem til (4. Mos 4:4–20). Salme 133 er en del av samlingen Shir HaMa'alot (Salme 120–134), pilegrimssalmer som ble sunget av dem som dro opp til Jerusalem under de store høytidene. I jødisk liturgi leses Salme 133 tradisjonelt før sabbatens ettermiddagsbønn. I rabbinsk tradisjon tolkes salvingoljen som renner ned over Arons skjegg (Sal 133:2) som et bilde på hvordan Guds velsignelse strømmer fra det hellige og ut til hele fellesskapet. Noen rabbinere knytter dette til Kehats slekt, som nettopp tjente ved det aller helligste.*