Tallet 1335 nevnes i Daniels bok (Daniel 12:12) som et profetisk tall knyttet til endetiden og saligprisning for den som venter og når frem til 1335 dager.
I Daniel 12:12 står det: «Salig er den som venter og når frem til 1335 dager.» Dette tallet tolkes i både jødisk og kristen eskatologi som en profetisk tidsperiode knyttet til endetiden, oppstandelsen og den endelige frelsen. Det står i nær sammenheng med tallene 1260 og 1290 dager i samme kapittel (Daniel 12:7, 11), og utgjør det siste og lengste av tre tidsangivelser som peker mot en klimaktisk fullendelse. Saligprisningen i verset antyder at den som holder ut gjennom trengselstiden og når frem til denne dagen, vil oppleve en særskilt velsignelse – noe som har gjort tallet til et sentralt motiv i bibelsk endetidsforventning. De tre tidsperiodene i Daniel 12 – 1260, 1290 og 1335 dager – danner en stigende sekvens. Forskjellen mellom 1260 og 1290 er 30 dager, og mellom 1290 og 1335 er 45 dager. Disse intervallene har vært gjenstand for ulike tolkninger, der noen ser dem som påfølgende faser i endetidsbegivenhetene. I rabbinsk tradisjon har 1335 dager blitt knyttet til forventningen om Messias' komme og Israels gjenopprettelse. Noen rabbinere har tolket de ekstra 45 dagene utover 1290 som en periode med renselse eller forberedelse før den messianske tidsalder. Historisk har tallet 1335 vært gjenstand for tallrike forsøk på å beregne tidspunktet for endetidsbegivenheter, blant annet hos middelalderens kristne kommentatorer og under reformasjonen. Slike beregninger har aldri oppnådd bred konsensus.*