Tallet 138 har ingen veletablert selvstendig symbolsk betydning i bibelsk eller jødisk tradisjon.
Tallet 138 forekommer i Nehemja 7:45, der det oppgis at portvakternes etterkommere – av slektene Sjallum, Ater, Talmon, Akkub, Hatita og Sjobai – telte 138 personer etter hjemkomsten fra det babylonske eksilet. Portvakterne hadde en viktig rolle i tempeltjenesten, og tallet inngår dermed i den nøyaktige bokføringen av Israels gjenreisning. I tillegg er 138 nummeret på Salme 138, en takkesalme av David som priser Guds trofasthet og kjærlighet. Utover disse referansene har tallet ingen bred anerkjent symbolsk eller mystisk betydning i rabbinsk eller kabbalistisk litteratur. Portvakterne (hebraisk שׁוֹעֲרִים, sho'arim) voktet tempelporten og hadde ansvar for å kontrollere adgang til det hellige området. Deres rolle beskrives nærmere i 1 Krønikebok 9:17–27. Nehemja 7 og Esra 2 gir parallelle folketellinger etter eksilet, men tallene avviker noe mellom de to listene. I Esra 2:42 er tallet for portvakterne 139, mens Nehemja 7:45 oppgir 138. Slike avvik skyldes trolig ulike manuskripttradisjoner eller kopieringsfeil i overleveringen.*