Tallet 14700 refererer til antallet som døde i plagen som rammet Israel etter at folket knurret mot Moses og Aron i kjølvannet av Korahs opprør, i tillegg til de som døde direkte i opprøret.
I 4. Mosebok 17:14 står det at 14 700 mennesker døde i plagen som Gud sendte som straff etter at Israels folk knurret mot Moses og Aron i kjølvannet av Korahs opprør. Dette tallet kommer i tillegg til dem som døde som en direkte følge av Korahs opprør, og det understreker alvoret i å sette seg opp mot Guds utvalgte ledere. Plagen ble stanset da Aron, på Moses' befaling, tok sitt røkelsekar og stilte seg mellom de levende og de døde for å gjøre soning for folket. Denne handlingen symboliserer forbønnens og prestedømmets livgivende kraft – at en mellommann innviet av Gud kan stå i gapet mellom dom og nåde. I mange norske og vestlige bibelutgaver er dette verset nummerert som 4. Mosebok 16:49, mens det i den hebraiske bibelen (Masoretteksten) er nummerert som 17:14. Forskjellen skyldes ulik kapitteldeling i den hebraiske og den gresk-latinske tradisjonen. I rabbinsk tradisjon fremheves Arons handling med røkelseskaret som et forbilde på forbønn og soningsprinsippet. Ifølge Midrash lærte Moses hemmeligheten om røkelsens kraft til å stanse døden fra dødsengelen selv da han steg opp på Sinai-fjellet (Talmud, Shabbat 89a). Tallet 14 700 kan ses som sammensatt av 14 000 + 700. Begge deler er multipler av 7, et tall som i bibelsk symbolikk representerer fullstendighet og guddommelig orden, noe som understreker at dommen var fullstendig og i tråd med Guds vilje.*