Sangernes tall – lovprisning og tilbedelse i Guds tempel
Tallet 148 opptrer i Bibelen i Nehemja 7:44, der det oppgis at sangerne – Asafs etterkommere – talte 148 ved hjemkomsten fra eksilet i Babylon. Disse sangerne hadde en sentral rolle i tempeltjenesten og ledet folket i lovprisning og tilbedelse. Det er en bemerkelsesverdig tematisk kobling mellom dette tallet og Salme 148, som er en mektig lovsang der hele skaperverket – engler, himmellegemer, havdyr, naturkrefter, dyr og mennesker – oppfordres til å prise Herren. Slik knyttes tallet 148 i Skriften til lovprisningens tjeneste, både gjennom det konkrete antallet sangere som tjente i tempelet, og gjennom salmen som bærer dette nummeret. I gematria kan ulike hebraiske ord summere til 148, men ingen av disse har fått en dominerende symbolsk rolle i tradisjonen. Asaf var en av de tre hovedsangerne som David innsatte til tjeneste i tabernakelet (1 Krøn 6:39). Asafs etterkommere fortsatte som en sangerdynasti gjennom generasjoner og er knyttet til flere salmer (Salme 50, 73–83). Salme 148 inngår i den liturgiske samlingen Pesukei dezimra ('lovprisningsversene'), som resiteres hver morgen i den jødiske bønnetjenesten. Den hører til de siste fem salmene (146–150) som alle begynner og avsluttes med 'Halleluja'. I parallellteksten Esra 2:41 oppgis tallet sangere til 128, ikke 148. Forskjellen kan skyldes ulike tidspunkt for registrering eller ulike grener av sangerfamiliene som ble talt.*