Sion (ציון) – Guds bolig og det jødiske folkets åndelige hjem
I jødisk gematria-tradisjon har bokstavene i ordet ציון (Tsiyon/Sion) den numeriske verdien 156 (צ=90, י=10, ו=6, ן=50). Sion er et sentralt begrep i jødisk tradisjon som refererer til Jerusalem og det hellige fjellet, og symboliserer Guds bolig og det jødiske folkets åndelige hjem. Gjennom denne forbindelsen kan tallet 156 indirekte knyttes til temaer som guddommelig nærvær, utvelgelse og håp om gjenopprettelse. I den bibelske teksten forekommer tallet 156 i Esra 2:30, der det angis som antallet etterkommere fra Magbisj som vendte tilbake fra eksilet i Babylon – en kontekst som nettopp handler om gjenopprettelse og tilbakevending til Sion. Utover denne gematria-forbindelsen og forekomsten i Esra har ikke tallet 156 noen fremtredende selvstendig symbolsk rolle i Skriften. Gematria-verdien for ציון beregnes ved å summere de numeriske verdiene for hver bokstav: tsade (צ) = 90, yod (י) = 10, vav (ו) = 6, og nun sofit (ן) = 50. Nun sofit har samme verdi som vanlig nun (נ) i standardgematria. Magbisj nevnes kun i Esra 2:30 og er fraværende i parallellisten i Nehemja 7. Noen forskere mener navnet kan referere til en by snarere enn en slekt, men stedet er ikke sikkert identifisert. Sion nevnes over 150 ganger i Det gamle testamente og brukes både om Davidsbyen, tempelhøyden og som poetisk betegnelse for hele Jerusalem. I profetlitteraturen er Sion ofte forbundet med endetidsvisjoner om Guds endelige frelse og folkenes samling.*