Antallet dyktige menn i tjeneste i Guds hus
Tallet 1760 forekommer i 1. Krønikebok 9:13, der det angir antallet prester og levitter som var overhoder for sine fedrehus – «tusen sju hundre og seksti, dyktige menn i tjenesten i Guds hus.» Konteksten er gjenoppbyggingen av tempelfellesskapet etter eksilet i Babylon, der Krønikebøkene nøye dokumenterer dem som vendte tilbake for å gjenoppta den hellige tjenesten. Tallet understreker omfanget og organiseringen av tempeltjenesten og vitner om at en betydelig skare var viet til Guds hus. At disse mennene beskrives som «dyktige» (hebraisk gibbore ḥayil), peker på at tempeltjenesten krevde både åndelig dedikasjon og praktisk kompetanse. Det hebraiske uttrykket gibbore ḥayil (גִּבּוֹרֵי חָיִל) brukes ofte om militære helter eller ressurssterke menn, men her anvendes det om tempeltjenere, noe som understreker at tjenesten i Guds hus ble ansett som et ærefullt og krevende oppdrag. Matematisk kan 1760 dekomponeres som 10 × 176, der 176 er antall vers i Salme 119, Bibelens lengste kapittel. Denne koblingen er imidlertid ikke en etablert del av jødisk eller bibelsk tradisjon. 1. Krønikebok 9 fungerer som en oversikt over dem som bosatte seg i Jerusalem etter hjemkomsten fra Babylon, og har mange paralleller til Nehemja 11. Listene over tempeltjenere viser kontinuiteten i den levittiske tjenesten fra før til etter eksilet.*