Tallet 185 000 representerer Guds mirakuløse befrielse av Jerusalem, da en engel slo i hjel 185 000 assyriske soldater på én natt.
I 2. Kongebok 19:35 (og Jesaja 37:36) fortelles det at Herrens engel gikk ut og slo i hjel 185 000 mann i den assyriske hæren under kong Sankeribs beleiring av Jerusalem. Bakgrunnen var at kong Hiskia vendte seg til Gud i bønn etter å ha mottatt Sankeribs truende budskap, og profeten Jesaja formidlet Guds svar: Herren selv ville forsvare byen. Den påfølgende natten grep Herrens engel inn med et slag som knuste den assyriske hærmakten fullstendig. Tallet symboliserer dermed Guds suverene makt til å beskytte sitt folk mot overveldende fiender, og at menneskelig militær styrke er intet mot Guds inngripen. I jødisk tradisjon brukes denne hendelsen som et fremtredende eksempel på guddommelig frelse og som en påminnelse om tillit til Gud i møte med tilsynelatende umulige odds. Den greske historikeren Herodot (Historier 2.141) forteller om en assyrisk hær som led et katastrofalt nederlag i nærheten av Egypt, der mus skal ha gnagd i stykker buestrengene og annet utstyr om natten. Mange forskere har sett dette som en mulig parallellberetning til den bibelske fortellingen, kanskje med mus som symbol for pest. I Babylonsk Talmud (Sanhedrin 95b) diskuterer rabbinerne hvordan engelen utførte drapene. Blant forslagene er at engelen blåste i deres nesebor, eller at de hørte en himmelsk sang og døde. Denne diskusjonen reflekterer rabbinernes ærefrykt for hendelsens overnaturlige karakter. Assyriske kildetekster, deriblant Sankeribs egne annaler (Taylorsylinderet), bekrefter beleiringen av Jerusalem og nevner at Hiskia ble 'innesperret som en fugl i et bur', men omtaler bemerkelsesverdig nok ikke noen seier over byen – en taushet som mange forskere anser som indirekte bekreftelse på det bibelske nederlaget.*