Tallet 19 har begrenset direkte symbolsk betydning i Bibelen, men er sentralt i den jødiske kalenderen gjennom den metoniske syklusen.
I jødisk tradisjon er tallet 19 viktig på grunn av den metoniske syklusen, der 19 solår tilsvarer nesten nøyaktig 235 månemåneder. Denne syklusen brukes til å harmonisere den jødiske luni-solære kalenderen og bestemmer når skuddmåneder (Adar II) legges til. I Bibelen selv har tallet 19 ingen fremtredende symbolsk rolle, men den presise astronomiske sammenhengen har i rabbinsk tradisjon blitt tolket som et uttrykk for Guds visdom i ordningen av tid og himmellegemer – en teologisk refleksjon som bygger på skapelsesberetningens vekt på himmellegemenes funksjon som tegn for «fastsatte tider, dager og år» (1 Mos 1:14). Den metoniske syklusen er oppkalt etter den greske astronomen Meton (ca. 432 f.Kr.), men ble kjent og brukt i babylonsk astronomi enda tidligere. Den jødiske kalenderen adopterte syklusen formelt i det 4. århundre e.Kr. under Hillel II, men kunnskapen om den var kjent i jødiske kretser lenge før dette. Den 19-årige syklusen kalles på hebraisk «Machzor» (מחזור), som betyr «syklus» eller «kretsløp». I løpet av 19 år legges det til 7 skuddmåneder (i år 3, 6, 8, 11, 14, 17 og 19) for å synkronisere måneåret med solåret. Noen bibelske konger regjerte i perioder nær 19 år, men ingen av disse tilfellene tillegges symbolsk betydning knyttet til selve tallet i den bibelske teksten.*