Levittisk tjeneste og tempeltjenernes fellesskap
Tallet 220 opptrer i Bibelen i forbindelse med levittisk tjeneste og tempelets virksomhet. I 1 Krønikebok 15:6 nevnes 220 levitter av Meraris ætt under overhodet Asaja, som var blant dem som ble samlet for å føre Herrens paktsark til Jerusalem. I Esra 8:20 nevnes 220 tempeltjenere (netinim) som David og lederne hadde gitt til levittenes tjeneste, og som vendte tilbake fra eksilet. Begge forekomstene knytter tallet til grupper av mennesker viet til hellig tjeneste – enten som levitter i tempelprosesjon eller som tempeltjenere som opprettholdt gudstjenestens praktiske funksjoner. Tallet 220 peker dermed mot kollektiv tjeneste i Guds hus og det fellesskapet som omgir tilbedelsen av Herren. Netinim (tempeltjenerne) nevnt i Esra 8:20 var en egen klasse av tjenestefolk ved tempelet. Ifølge tradisjonen ble de opprinnelig innsatt av David for å assistere levittene, og de videreførte sin tjeneste etter hjemkomsten fra det babylonske eksilet. Tallet 220 er kjent i matematikkens historie som det minste tallet i et par av såkalte vennskapstall (220 og 284), der summen av de ekte delerne til hvert tall gir det andre. Dette ble omtalt av jødiske middelalderfilosofer, men har primært matematisk snarere enn teologisk betydning. Meraris ætt var en av de tre hovedgrenene blant levittene (sammen med Kehat og Gersjon). De hadde ansvar for å bære og vedlikeholde deler av tabernaklets struktur, som planker, bjelker og stolper (4 Mos 4:29–33).*