Folketellingstall knyttet til hjemvendingen fra det babylonske eksilet
Tallet 223 forekommer i Esra 2 i forbindelse med folketellingen av dem som vendte tilbake fra det babylonske eksilet til Jerusalem. Hasjums etterkommere talte 223 personer (Esra 2:19), og mennene fra Betel og Ai utgjorde likeledes 223 (Esra 2:28). Selv om tallet ikke har en fremtredende symbolsk betydning slik som tallene 7, 12 eller 40, gir dets gjentatte forekomst i samme folketelling en konkret historisk kontekst. Listene i Esra 2 dokumenterer Guds trofasthet i å føre sitt folk tilbake til det lovede land etter sytti års eksil, og hvert tall i oppregningen vitner om at Gud kjente og bevarte hver enkelt familie og slekt. Esra 2 har en parallell i Nehemja 7, der de samme slektene er oppregnet, men med enkelte avvik i tallene. For Hasjums etterkommere oppgir Nehemja 7:22 tallet 328, og for mennene fra Betel og Ai oppgir Nehemja 7:32 tallet 123. Slike avvik kan skyldes ulike tidspunkt for tellingene eller kopistfeil i overleveringen. Betel og Ai er kjente byer fra patriark- og erobringstiden. Betel var stedet der Jakob hadde sin drøm om himmelstigen (1 Mos 28:19), og Ai var byen Josva erobret etter det første nederlaget (Jos 7–8). At menn fra disse byene vendte tilbake, viser kontinuiteten i Israels tilknytning til sitt historiske land.*