Antallet etterkommere av Asgad som vendte tilbake fra det babylonske eksilet (Neh 7:17)
Tallet 2322 forekommer i Nehemja 7:17 som antallet etterkommere av Asgad i listen over israelitter som vendte tilbake fra det babylonske eksilet til Juda og Jerusalem. Denne listen, som også finnes i en litt annen form i Esra 2, dokumenterer de familiegrupper og slekter som utgjorde det gjenreiste samfunnet i det lovede land. At Asgads etterkommere talte 2322, gjør dette til en av de større slektsgruppene i opptellingen. Selve tallet har ingen etablert symbolsk betydning i jødisk tallmystikk eller bibelsk numerologi utover denne konkrete forekomsten, men det vitner om den nøyaktige bokføringen av folket som returnerte, noe som understreker viktigheten av slektsregistrene for gjenoppbyggingen av det jødiske samfunnet etter eksilet. I Esra 2:12 oppgis antallet etterkommere av Asgad som 1222, altså 1100 færre enn i Nehemja 7:17. Slike avvik mellom de to listene er vanlige og kan skyldes ulike tidspunkt for registrering eller ulike kriterier for opptellingen. Navnet Asgad (אַזְגָּד) tolkes gjerne som 'Gad er sterk' eller 'lykkens styrke', sammensatt av det arameiske עז (sterk) og gudenavnet/stammenavnet Gad. Slektsregistrene i Esra 2 og Nehemja 7 hadde praktisk betydning for å fastslå hvem som hadde rett til å bosette seg i landet og hvem som kunne gjøre tjeneste i tempelet. De som ikke kunne dokumentere sin slektstilhørighet, ble utelukket fra prestetjenesten (Neh 7:64).*