Tallet 24000 er knyttet til straffen som rammet israelittene ved Ba'al Peor, der 24000 mennesker døde i en plage som følge av synd og avgudsdyrkelse.
I 4. Mosebok 25:9 fortelles det at 24000 israelitter døde i en plage etter at folket begynte å drive hor med moabittiske kvinner og tilbe Ba'al Peor. Hendelsen innledes med at moabittene, etter Bileams råd, lokket israelittene til avgudsdyrkelse og seksuell umoral. Guds dom kom som en umiddelbar og alvorlig plage over folket, og den ble først stanset da Pinhas, sønn av Elasar, grep inn med sin nidkjærhet for Herren. Tallet 24000 symboliserer dermed omfanget av Guds dom over frafall og moralsk forfall, og understreker det alvorlige i å bryte pakten med Gud. Hendelsen tjener som en kraftig advarsel om konsekvensene av avgudsdyrkelse og utroskap mot Herren, og den gjentas som formaning i Det nye testamentet. I 1. Korinterbrev 10:8 nevner Paulus at 23000 falt på én dag, mens 4. Mosebok 25:9 oppgir 24000 totalt. Forskjellen har vært mye diskutert; en vanlig forklaring er at Paulus refererer til dem som døde på én enkelt dag, mens det totale tallet inkluderte dem som ble henrettet av dommerne (4 Mos 25:5). I jødisk tradisjon er tallet 24000 også knyttet til de 24000 elevene til Rabbi Akiva som ifølge Talmud (Yevamot 62b) døde i en epidemi fordi de ikke viste tilstrekkelig respekt for hverandre. Denne hendelsen minnes i Omer-perioden mellom Pesach og Shavuot, og gir tallet en tilleggsbetydning knyttet til kollektiv straff og behovet for gjensidig respekt i fellesskapet. Bileams rolle i å råde moabittene til å friste israelittene fremgår av 4. Mosebok 31:16 og Åpenbaringen 2:14, der «Bileams lære» brukes som et bilde på forførelse til synd og avgudsdyrkelse.*