Tallet 250 er knyttet til opprør mot gudgitt autoritet, basert på historien om Korahs 250 følgesvenner som gjorde opprør mot Moses og Aron.
I 4. Mosebok (Numeri) kapittel 16 ledet Korah et opprør mot Moses og Aron, og 250 ledere fra Israels menighet sluttet seg til ham. Disse 250 mennene bar røkelseskar og utfordret det levittiske presteskapets autoritet, men ble fortært av ild fra Herren som straff. I jødisk tradisjon har tallet 250 derfor blitt assosiert med farene ved uberettiget opprør og utfordring av legitimt åndelig lederskap. Hendelsen tjener som en alvorlig advarsel om konsekvensene av å sette seg opp mot Guds utvalgte orden. Det hebraiske begrepet 'machloket' (מחלוקת) betyr strid eller krangel. I rabbinsk litteratur skilles det mellom machloket le-shem shamayim (strid for himmelens skyld), som anses konstruktiv, og strid som ikke er det – der Korahs opprør er selve arketypen på sistnevnte (Pirkei Avot 5:17). Etter hendelsen befalte Gud at de 250 røkelseskarene skulle hamres til plater som dekke for alteret, som et varig minne og advarsel om at ingen utenforstående skulle nærme seg for å brenne røkelse for Herren (4 Mos 17:1–5). Ifølge Talmud (Sanhedrin 109b–110a) diskuterer rabbinerne Korahs motivasjoner og skjebne utførlig, og det understrekes at hans opprør var drevet av misunnelse og ærgjerrighet snarere enn genuin omsorg for folket.*