Tallet 25000 opptrer i Esekiels tempelvision som mål på det hellige området som skal avsettes til Herren.
I Esekiel kapittel 45 og 48 beskrives et hellig landområde på 25000 alen i lengde og bredde, som skal tilhøre Herren og omfatte tempelet, prestenes og levittenes område. Dette tallet symboliserer Guds hellige ordning og fullkomne plan for tilbedelse og rettferdighet i det framtidige gjenopprettede Israel. Det representerer en guddommelig oppdeling av landet som viser Guds suverenitet og hans ønske om nærhet til sitt folk gjennom en hellig, avskilt plass. Måleenheten som brukes i Esekiels visjon er alen (hebraisk: אַמָּה, ammah). I Esekiel 40:5 og 43:13 spesifiseres det at det brukes en «lang alen» som er én vanlig alen pluss en håndsbredd, anslått til ca. 52 cm. 25000 alen tilsvarer da omtrent 13 kilometer. I rabbinsk tradisjon har Esekiels tempelvision vært gjenstand for mye diskusjon. Traktaten Middot i Misjna beskriver tempelets mål, men Esekiels visjon avviker fra det historiske tempelet på flere punkter. Noen rabbinere mente at denne visjonen beskriver det messianske tempelet som Gud selv skal oppreise. De spesifikke målene på 25000 alen deles i Esekiel 48:8–22 mellom tre deler: et område for prestene med tempelet i sentrum, et område for levittene, og et område for byen og dens innbyggere – en tredeling som understreker sammenhengen mellom det hellige, det liturgiske og det sivile i Guds plan.*