Antallet etterkommere av Pahat-Moab (av Josvas og Joabs slekt) som vendte tilbake fra det babylonske eksil.
Tallet 2812 forekommer i Esra 2:6, der det angir antallet etterkommere av Pahat-Moab – nærmere bestemt av Josvas og Joabs slekt – som vendte tilbake til Juda etter det babylonske eksilet. Pahat-Moabs slekt var en av de største gruppene blant de hjemvendte, noe som understreker deres betydning i gjenoppbyggingen av det jødiske samfunnet i Jerusalem. Konteksten er den store folkeregistreringen i Esra 2, der de hjemvendte slektene telles opp som et vitnesbyrd om Guds trofasthet i å føre sitt folk tilbake til det lovede land. Rent numerisk består tallet av komponentene 2000, 800 og 12, der særlig 12 er et sentralt bibelsk tall knyttet til Israels tolv stammer og Guds ordnede folk. Pahat-Moab betyr trolig «guvernør over Moab» og kan vise til en forfader som hadde en lederrolle i forbindelse med Moab-regionen. Navnet forekommer også i Nehemja 7:11, der den parallelle listen oppgir 2818 etterkommere – en liten variasjon som kan skyldes ulike tidspunkt for registreringen. Esra 2 inneholder en detaljert folketelling av de som vendte tilbake med Serubabel fra Babylon, sannsynligvis rundt 538–520 f.Kr. Slike lister tjente som legitimering av slektenes rett til land og tempeldeltagelse. Tallet 12 som komponent i 2812 har dyp symbolsk resonans i bibelsk tradisjon, knyttet til Israels tolv stammer, de tolv apostlene og den guddommelige fullkommenhet i Guds folks ordning. I rabbinsk tradisjon ble forskjellene mellom tallene i Esra 2 og Nehemja 7 diskutert. Noen rabbinere forklarte avvikene med at registreringene fant sted på ulike tidspunkter, eller at noen slektsmedlemmer ble tillagt eller fjernet fra listene underveis.*