Antallet etterkommere av Pahat-Moab (av Josvas og Joabs slekt) i folkeregistreringen etter eksilet, slik det oppgis i Nehemja 7:11.
Tallet 2818 forekommer i Nehemja 7:11 i forbindelse med opptellingen av dem som vendte tilbake fra det babylonske eksilet til Juda. Det angir antallet etterkommere av Pahat-Moab, nærmere bestemt av Josvas og Joabs slekt. Pahat-Moab (hebraisk: פַּחַת מוֹאָב, «stattholderen av Moab») var en fremtredende slekt blant dem som returnerte, og deres store antall vitner om betydningen denne klanen hadde i det gjenreiste fellesskapet. Folketellingene i Esra og Nehemja har en viktig teologisk funksjon: de understreker Guds trofasthet i å bevare en rest av sitt folk gjennom eksilet og føre dem tilbake til løfteslandet, i tråd med profetiske løfter. I parallellstedet Esra 2:6 oppgis antallet etterkommere av Pahat-Moab til 2812, seks færre enn i Nehemja 7:11. Slike tallforskjeller mellom de to listene er vanlige og kan skyldes ulike tidspunkter for registrering, kopistfeil i overleveringen, eller ulike kriterier for hvem som ble talt med. Navnet פַּחַת מוֹאָב (Pahat-Moab) betyr bokstavelig «stattholderen av Moab» og kan peke tilbake på en tid da en israelittisk leder hadde autoritet over Moab-området, muligens under Davids eller Salomos styre (jf. 2 Sam 8:2). Pahat-Moabs etterkommere nevnes også blant dem som forseglet pakten med Nehemja (Neh 10:14), noe som viser at slekten fortsatte å ha en ledende rolle i det gjenreiste samfunnet i Jerusalem.*