Antallet judeere bortført av Nebukadnesar i hans sjuende regjeringsår
Tallet 3023 opptrer i Jeremia 52:28, der det angir det nøyaktige antallet judeere som Nebukadnesar førte bort i sitt sjuende regjeringsår. Denne deportasjonen fant sted rundt 597 f.Kr. og markerer den første av flere bortføringer som til sammen utgjorde den babylonske eksilperioden. Det presise tallet understreker den bibelske fortellerens vektlegging av historisk nøyaktighet og dokumentasjon i en tid med nasjonal katastrofe. I en bredere teologisk sammenheng representerer deportasjonen Guds dom over Juda for deres vedvarende utroskap og avgudsdyrkelse, slik profetene gjentatte ganger hadde advart om. Samtidig ligger det i eksilfortellingen et håp om gjenopprettelse – bortføringen er ikke slutten, men en tuktelse som skal lede folket tilbake til paktstroskap. Jeremia 52:28–30 gir et detaljert regnskap over tre separate deportasjoner med nøyaktige tall (3023, 832 og 745), til sammen 4600 personer. Disse tallene er lavere enn dem som oppgis i 2. Kongebok 24:14–16, noe som kan skyldes at Jeremia kun teller voksne menn, mens Kongebøkene inkluderer et bredere utvalg av befolkningen. I rabbinsk tradisjon ble det babylonske eksilet forstått som en oppfyllelse av Jeremia 25:11–12, der profeten forutsa 70 års fangenskap. Denne perioden ble regnet fra den første deportasjonen og frem til Kyros' edikt som tillot jødene å vende hjem. Nebukadnesars sjuende regjeringsår tilsvarer omtrent 597 f.Kr. i moderne kronologi. De babylonske krønikene bekrefter et felttog mot Juda i denne perioden, og erobringen av Jerusalem under kong Jojakin er godt dokumentert i både bibelske og utenombibelske kilder.*