Halvparten av eslene i krigsbyttet fra Midjan – tildelt henholdsvis krigerne og menigheten
Tallet 30500 opptrer to ganger i 4. Mosebok 31, som halvparten av de totalt 61000 eslene israelittene tok som krigsbytte etter seieren over midjanittene. Krigen ble ført på Herrens befaling som gjengjeldelse for Midjans forførelse av Israel ved Peor. I tråd med Guds forordning ble krigsbyttet delt i to like deler: 30500 esler til krigerne som hadde deltatt i kampen (v. 39), og 30500 esler til resten av menigheten (v. 45). Fra krigernes andel ble det beregnet en avgift til Herren på én av hver fem hundre, det vil si 61 esler som ble gitt til ypperstepresten Elasar. Fra menighetens andel ble én av femti gitt til levittene, det vil si 610 esler. Denne nøyaktige og symmetriske fordelingen viser at alt krigsbytte til syvende og sist tilhørte Gud, og at fordelingen fulgte et ordnet, guddommelig system der både prester, levitter, soldater og folket fikk sin rettmessige del. Krigen mot Midjan i 4. Mosebok 31 ble beordret som straff for midjanittenes rolle i Baal-Peor-hendelsen (4. Mos 25), der Israel ble forledet til avgudsdyrkelse og umoral. Avgiftssystemet i 4. Mosebok 31 opererer med to satser: 1/500 av krigernes halvdel gikk til ypperstepresten som en «gave til Herren», mens 1/50 av menighetens halvdel gikk til levittene som tjenestegjorde ved tabernakelet. At soldatenes avgiftssats var lavere, kan forstås som en anerkjennelse av den risiko de hadde båret i kamp. Det samlede krigsbyttet omfattet 675000 sauer, 72000 storfe, 61000 esler og 32000 jomfruer (4. Mos 31:32–35) – en oppregning som understreker den grundige bokføringen og Guds suverenitet over alle krigens utfall.*