Tallet 318 er knyttet til Abrahams tjenere som han brukte for å redde Lot, og har i jødisk tradisjon en numerologisk (gematria) forbindelse til navnet Eliezer.
I 1. Mosebok 14:14 tar Abraham med seg 318 trente tjenere, født i hans hus, for å befri sin nevø Lot fra fiendens fangenskap. I jødisk tradisjon har rabbinerne påpekt at den hebraiske gematria-verdien av navnet Eliezer (אליעזר), Abrahams betrodde tjener, er nettopp 318 (א=1, ל=30, י=10, ע=70, ז=7, ר=200). Dette har blitt tolket som en midrasjisk antydning om at Abraham egentlig kunne ha klart seg med sin ene trofaste tjener Eliezer alene, og at tallet dermed symboliserer troens kraft og Guds inngripen fremfor en bokstavelig hærstyrke. Fortellingen understreker Abrahams besluttsomhet og gudsfrykt – han nølte ikke med å handle for å redde sin slektning, i tillit til at Gud ville gi seier uavhengig av styrkeforholdet. I Talmud (Nedarim 32a) diskuterer rabbinerne gematria-forbindelsen mellom tallet 318 og navnet Eliezer. Noen rabbinere tolker dette dit hen at Abraham alene med Eliezer beseiret kongene, mens andre fastholder den bokstavelige lesningen om 318 menn. Bokstavverdiene i אליעזר (Eliezer) summeres slik: alef (1) + lamed (30) + yod (10) + ayin (70) + zayin (7) + resh (200) = 318. I tidlig kristen tradisjon, særlig hos kirkefaderen Barnabas (Barnabasbrevet 9:8), ble tallet 318 knyttet til korsets tegn. De greske tallbokstavene for 318 er Τ (300), Ι (10) og Η (8). Τ ble tolket som korsets form, mens ΙΗ ble sett som de to første bokstavene i Ἰησοῦς (Jesus). Slik ble Abrahams 318 tjenere lest som en typologisk profeti om frelsen gjennom Jesu kors.*