Tallet 32200 opptrer i 4. Mosebok 1:35 som antallet stridsdyktige menn i Manasses stamme ved den første folketellingen i ørkenen.
I 4. Mosebok 1:35 nevnes tallet 32200 som det totale antallet stridsdyktige menn fra Manasses stamme, talt ved den første folketellingen i Sinai-ørkenen. I bibelsk tradisjon representerer folketellingene Guds oversikt over sitt folk og stammenes styrke i forkant av ørkenvandringen. Manasse var en av Josefs to sønner, og stammen fikk sin arvedel både øst og vest for Jordan. Tallet i seg selv har ikke en dyp selvstendig symbolsk betydning utover sin historiske og narrative rolle i beskrivelsen av Israels stammers størrelse og militære kapasitet. Ved den andre folketellingen på Moabs sletter (4. Mos 26:34) hadde Manasses stamme vokst betydelig til 52700 mann – en økning på over 20000. Dette gjør Manasse til en av stammene med størst prosentvis vekst mellom de to tellingene. Manasse og Efraim var Josefs sønner, født i Egypt av hans egyptiske hustru Asenat (1. Mos 41:50–52). Jakob adopterte dem som sine egne sønner (1. Mos 48:5), noe som ga Josefs etterkommere dobbel arvedel blant Israels stammer.*