Antallet mønstrede menn fra Benjamins stamme ved den første folketellingen
Tallet 35400 er antallet stridsdyktige menn fra tjue år og oppover som ble mønstret av Benjamins stamme ved den første folketellingen i Sinai-ørkenen (4. Mos 1:37). Denne tellingen fant sted i det andre året etter utgangen fra Egypt, da Moses og Aron sammen med en leder fra hver stamme talte hele Israels menighet. Benjamin var den yngste sønnen av Jakob og Rakel, og stammen var blant de mindre stammene i denne opptellingen. Ved den andre folketellingen, 38 år senere ved Moabs sletter, hadde Benjamins stamme vokst til 45600 menn (4. Mos 26:41) — en økning på 10200, noe som vitner om Guds velsignelse over denne stammen gjennom ørkenvandringstiden. Benjamin betyr «den høyre hånds sønn» eller «sønn av lykke». Hans mor Rakel kalte ham Ben-Oni («min smertes sønn») idet hun døde under fødselen, men Jakob gav ham navnet Benjamin (1. Mos 35:18). Benjamins stamme fikk sitt landområde mellom Juda og Efraim, og Jerusalem lå på grensen mellom Benjamin og Juda. Etter rikets deling forble Benjamin lojal mot Juda-riket i sør. Benjamins stamme var kjent for sine dyktige krigere, særlig venstrehåndsskytterne fra Gibea (Dom 20:16). Kong Saul, Israels første konge, kom fra denne stammen, og likeså apostelen Paulus (Fil 3:5). Den markante veksten fra 35400 til 45600 (ca. 29 % økning) mellom de to folketellingene er blant de største prosentvise økningene blant stammene, til tross for at Benjamin gjennomgikk ørkenvandringstidens prøvelser sammen med resten av folket.*