Tallet 360 har begrenset direkte symbolsk betydning i bibelsk tradisjon, men knyttes til syklus, helhet og den gamle kalenderberegningen.
I gammel jødisk og nær-østlig tradisjon ble et år ofte regnet som 360 dager (12 måneder à 30 dager), noe som reflekteres i profetiske tidsberegninger, for eksempel i Daniels bok og Johannes' åpenbaring der 42 måneder tilsvarer 1260 dager (basert på 30-dagers måneder). Tallet 360 opptrer direkte i Bibelen i 2. Samuel 2:31, der Davids menn felte 360 av Benjamins og Abners menn – et konkret krigsresultat uten åpenbar symbolsk ladning, men som vitner om at tallet var en kjent størrelse i bibelsk sammenheng. Gjennom sin tilknytning til den profetiske kalenderen og tidssyklusene bærer 360 en undertone av fullstendighet og avsluttet tid, selv om det spiller en mer underordnet rolle sammenlignet med tall som 7, 12 og 40. Tallet 360 svarer til antall grader i en sirkel, noe som i flere kulturer har blitt tolket som et symbol på evighet og fullkommenhet. Denne koblingen er ikke direkte bibelsk, men har påvirket senere teologisk og filosofisk tenkning om Guds uendelighet. I kabbalistisk tradisjon opererer man med 365 negative bud (lo ta'aseh), tilsvarende årets dager. Tallet 360 nevnes noen ganger i denne sammenhengen, men har ingen selvstendig fremtredende rolle i kabbalistisk tallmystikk. Den såkalte «profetiske kalenderen» med 360 dager per år har vært brukt av bibelfortolkere til å beregne perioder i Daniels 70 uker (Dan 9:24–27) og de 1260 dagene i Åpenbaringen (Åp 11:3; 12:6). Denne beregningsmetoden var vanlig i Mesopotamia og Egypt.*