Tallet 37 opptrer i Bibelen i forbindelse med Davids helter, Jojakins eksil og kronologiske angivelser. I kabbalistisk tradisjon knyttes det til sjelens enhet og guddommelig helhet.

Den mest kjente bibelske forekomsten av 37 er i 2 Samuel 23:39, hvor Davids mektige krigere telles til trettisju. Disse heltene utgjorde kjernen i Davids militære lederskap og symboliserer troskap og tapperhet i tjeneste for den salvede kongen. En annen viktig forekomst er Jojakins løslatelse fra fangenskapet i Babylon etter 37 år (2 Kong 25:27; Jer 52:31). Denne begivenheten avslutter både Kongebøkene og Jeremia, og fungerer som et glimt av håp – Davids kongelinje var ikke helt utslettet, men ble løftet opp igjen etter lang tid i eksil. Tallet forekommer også i genealogiske sammenhenger, som Levis levetid på 137 år (2 Mos 6:16) og i dateringen av kongers regjeringstid (2 Kong 13:10). I kabbalistisk tradisjon forbindes 37 med begrepet 'yechidah' (יחידה), den høyeste delen av sjelen, som har gematriaverdi 37. Selv om tallet har en rikere betydning i denne tradisjonen, har det ikke en fremtredende selvstendig symbolsk rolle i Skriften sammenlignet med tall som 7, 12 eller 40.