Tallet 390 symboliserer antall år med Israels synd og straff, slik det er beskrevet i Esekiels bok.
I Esekiel 4:4-5 blir profeten Esekiel bedt av Gud om å ligge på sin venstre side i 390 dager, der hver dag representerer ett år av Israels (Nordrikets) synd. Tallet knyttes tradisjonelt til en langvarig periode med frafall i Israels historie, selv om de nøyaktige årstallene for perioden er omdiskutert blant kommentatorer. I jødisk tradisjon tolkes 390 som et uttrykk for Guds tålmodighet og dom over et folk som vedvarende vendte seg bort fra pakten. Tallet har dermed en sterk symbolsk kobling til synd, dom og den langvarige konsekvensen av utroskap mot Gud. Blant rabbinske kommentatorer er det uenighet om den nøyaktige avgrensningen av de 390 årene. Rasji og flere andre knytter perioden til tiden fra rikets deling etter Salomo til Jerusalems fall, mens Talmud (Seder Olam Rabbah) regner fra Israels inntog i landet under Josva. Ulike beregninger gir noe avvikende resultater, noe som viser at tallet primært bærer en teologisk-symbolsk betydning. I Septuaginta (LXX) står det 190 dager i stedet for 390 i Esekiel 4:5, noe som har gitt opphav til tekstkritisk debatt om det opprinnelige tallet. De fleste hebraiske manuskripter støtter imidlertid lesningen 390.*