Antallet tempeltjenere og etterkommere av Salomos tjenere som vendte tilbake fra eksilet
Tallet 392 opptrer i Bibelen som det samlede antallet tempeltjenere (netinim) og etterkommere av Salomos tjenere som vendte tilbake fra det babylonske eksilet til Jerusalem (Esra 2:58; Nehemja 7:60). Disse gruppene hadde en viktig funksjon i tempeltjenesten, der netinimene assisterte levittene med praktiske oppgaver i helligdommen. At deres nøyaktige antall er registrert i begge hjemkomstlistene understreker hvor viktig det var for det gjenreiste samfunnet å dokumentere hvem som tilhørte tempelfellesskapet. Tallet har ikke en selvstendig symbolsk betydning på linje med tall som 7, 12 eller 40, men det vitner om den omhyggelige bokføringen av Guds folks tilbakevending og gjenoppbygging av tempeltjenesten. Netinim (hebraisk: נְתִינִים, 'de som er gitt') var tempelarbeidere som utførte lavere tjenester i helligdommen. Tradisjonen knytter deres opprinnelse til gibeonittene som Josva satte til å hugge ved og bære vann for menigheten (Josva 9:27). Listene i Esra 2 og Nehemja 7 er nesten identiske folketellinger av dem som vendte tilbake fra Babylon under Serubabel. Enkelte tall varierer mellom de to listene, men antallet tempeltjenere og Salomos tjeneres etterkommere er identisk – 392 – i begge. I rabbinsk tradisjon ble netinimene betraktet som en egen sosial gruppe med visse restriksjoner, blant annet knyttet til ekteskap. Talmud (Jevamot 78b) diskuterer deres status og Davids rolle i å formalisere deres stilling.*