Tallet 4000 opptrer i forbindelse med Jesu bespisning av de 4000 (Markus 8:9) og har i kristen kronologisk tradisjon vært knyttet til tidsperioden fra skapelsen til Kristi komme.
I Det nye testamentet forteller Markus 8 og Matteus 15 om Jesu mirakuløse bespisning av 4000 mennesker med syv brød og noen få fisker. Tallet kan forstås som et stort, avrundet tall som understreker mirakelets omfang og Guds evne til å mette folket i ødemarken. I tidlig kristen kronologi ble det dessuten beregnet at det gikk omtrent 4000 år fra verdens skapelse til Kristi fødsel, noe som ga tallet en frelseshistorisk dimensjon – de fire årtusener ble sett som en forberedelsestid for Messias' komme. Tallet har likevel ikke den samme dyptgående symbolske tradisjonen som tall som 7, 12 eller 40 i jødisk og bibelsk tenkning. Noen fortolkere ser 4000 som en kombinasjon av 4 (jordens fire hjørner, altså universalitet) og 1000 (en stor, fullstendig mengde), og tolker bespisningen av de 4000 som et tegn på at Jesu budskap er rettet mot alle folkeslag – i motsetning til bespisningen av de 5000, som gjerne knyttes til Israels fem Mosebøker. Kronologien med 4000 år fra skapelsen til Kristus finnes hos tidlige kristne forfattere som Eusebius av Cæsarea og ble videreført i middelalderens Annus Mundi-beregninger. Den bygger på genealogiene i 1. Mosebok og Septuagintas kronologi. I jødisk tradisjon (Talmud, Sanhedrin 97a) finnes en lignende tanke om at verden skal bestå i 6000 år, der de første 2000 årene er 'tomhet' (tohu), de neste 2000 er Torahens tid, og de siste 2000 er Messias' tid. Dette gir en parallell ramme der tidspunktet rundt 4000 år markerer en overgang.*