Tallet 403 forekommer i Bibelens slektstavle fra Sem til Abraham som leveår for patriarkene Arpaksjad og Sjelah.
Tallet 403 opptrer to ganger i Bibelen, begge i slektstavlen i 1. Mosebok 11. Arpaksjad levde 403 år etter at han fikk Sjelah (1 Mos 11:13), og Sjelah levde 403 år etter at han fikk Eber (1 Mos 11:15). Det er bemerkelsesverdig at det samme tallet brukes for begge patriarkene, noe som understreker den strukturerte og symmetriske oppbygningen av slektstavlen fra Sem til Abraham. Denne slektstavlen tjener som bro mellom urhistorien og patriarkfortellingene, og de høye leveårene reflekterer en gradvis nedgang i levealder fra generasjonene før floden. Selv om 403 ikke har fått en fremtredende selvstendig symbolsk status i jødisk eller kristen tradisjon, er selve forekomsten i denne teologisk viktige stamtavlen meningsfull som del av den bibelske kronologien. I hebraisk kan 403 skrives med bokstavene tav (ת = 400) og gimel (ג = 3). Tav er den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet og forbindes med fullendelse og tegn (jf. Esek 9:4), mens gimel tradisjonelt knyttes til gemilut chasadim (velgjerninger). Denne kombinasjonen har imidlertid ikke fått noen etablert symbolsk tolkning. Slektstavlen i 1. Mosebok 11:10–26 viser en systematisk nedgang i levealder fra Sem (600 år totalt) ned til Terah (205 år). At både Arpaksjad og Sjelah deler leveåret 403 kan peke på en bevisst litterær strukturering av teksten.*